Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:666 (2010-2011)
Innlevert: 12.01.2011
Sendt: 13.01.2011
Besvart: 20.01.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Legespesialister har nylig pekt på at miljøfartsgrense og piggdekkavgift gir liten helsemessig gevinst. De mener myndighetene skyver medisinske argumenter foran seg når de skal begrense slitasjen på norske veier. De mener piggfritt er farlige enn pigger og at det er lite støv langs veiene på vinterstid. De peker på at det kan skyldes EU-krav at norske myndigheter setter unødvendige begrensninger på støv.
Vi statsråden på bakgrunn av uttalelsene se nærmere på bruk av tiltak som miljøfartsgrenser og piggdekkavgift?

Begrunnelse

Jeg viser til følgende oppslag på NRK 25.12.2010 med tittel

"Dette gir ingen helseeffekt:
Myndighetene begrunner miljøfartsgrensene med helsemessige årsaker. Dette avviser imidlertid eksperter. Miljøfartsgrense og piggdekkavgift gir liten helsemessig gevinst, sier flere legespesialister. De mener myndighetene skyver medisinske argumenter foran seg når de skal begrense slitasjen på norske veier.
Piggfritt er farligere enn pigger. Dessuten skal piggdekkavgiften gjøre at flere velger piggfrie dekk, noe myndighetene mener skal redusere svevestøvet. Men de får ikke støtte av ekspertene. Sjefslege Thor Arne Grønnerød ved Klinikk for allergi- og luftveissykdommer kjører selv på piggdekk - og mener piggfritt er farligere enn pigger. Vi vet hvilke partikler som går nedover i luftveiene, og hvilke som ikke gjør det. En veldig stor del av svevepartiklene fra piggdekk er så store at de ikke går ned i luftveiene, sier Grønnerød til NRK. – Dessuten gjør gummiblandingen i piggfrie vinterdekk at de avgir mer skadelig svevestøv enn vanlige piggdekk, legger han til.
Det er bevist at det blir mindre svevestøv når vi kjører sakte, men det er ikke like stor enighet om at det faktisk gir bedre helse. Det man virvler opp langs veien, er store partikler, og de har vanligvis liten betydning for helsen, sier Sverre Langård, toksikolog og overlege ved Ullevål universitetssykehus.
At det er om vinteren fartsgrensene senkes til såkalte miljøfartsgrenser, støtter heller ikke myndighetenes helseargument, mener Langård. Da salter vi, og det er litt snø, så da er det veldig lite støv langs veien. EU krever at vi holder oss under et visst støvnivå. Det kan være årsaken til at det settes opp skilt med lavere fartsgrenser, og det innføres piggdekkavgift, tiltak som kalles for helsefremmende. Piggdekk sliter mye asfalt, og det koster en del. Det kan kanskje være et medvirkende motiv. For helsemessige motiver for dette, er det få av, sier Langård."

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: I Norge er svevestøvkonsentrasjonene høyest i vinterhalvåret og vegtrafikk er en viktig kilde sammen med vedfyring i de større byene. Støv fra vegtrafikken består både av større partikler fra vegbanen og mindre partikler fra eksos.

Forurensningsforskriften har siden 2002 hatt krav til svevestøv, såkalt PM10, som omfatter både grove og fine støvpartikler. Kravene bygger på EU-direktiv og internasjonal kunnskap om helseeffekter av dårlig luftkvalitet. Det er gjennom forurensingsforskriften krav om overvåkning av luftkvaliteten, og data rapporteres til EU gjennom ESA. Data fra målestasjoner som både dekker nivåer nær vegene og bakgrunnsnivå registreres løpende i mange byer i Norge.

Det er dokumentert at det er helseeffekter både av grove og fine partikler fra svevestøv. Finpartikler (PM2,5) stammer, som de nevnte legespesialister påpeker, i hovedsak fra forbrenning, delvis fra bilmotorer, men også fra vedfyring. EU har derfor satt krav til finpartikler (PM2,5) og disse kravene vil bli implementert gjennom revisjon av forurensningsforskriften. Målinger som gjennomføres på PM2,5 tyder på at Norge i hovedsak ikke vil ha noen problemer med å tilfredsstille de foreslåtte kravene.

Den viktigste kilden til svevestøvkonsentrasjonen som måles særlig om vinteren, er slitasjepartikler fra vegbanen forårsaket av piggdekk. Mengden slitasjepartikler øker både med økende piggdekkandel og økende kjørefart. Partikler fra eksos bidrar også til svevestøvkonsentrasjoner, men langt mindre enn vegslitasjen. Laboratorietester har vist at piggdekk genererer mellom 30 – 40 ganger mer partikler enn sommerdekk og piggfrie dekk ved 70 km/t (Snilsberg 2008). Piggdekkavgift i de store byene har derfor vært et viktig tiltak for å få ned støvkonsentrasjonen ved å redusere andelen piggdekkbrukere.

Statens vegvesen innførte i 2004 miljøfartsgrense på Rv 4 i vintersesongen som et prøveprosjekt på bakgrunn av en utredning fra TØI av tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjoner i Oslo. Det ble gjennomført grundige målinger av både svevestøv og NOX før og etter innføringen av tiltaket og sammenlignet med tilsvarende målinger fra andre vegstrekninger og bakgrunnsområder i byen. Resultatene fra prosjektet var at miljøfartsgrense reduserer svevestøvkonsentrasjonene betydelig, opp mot 40 % (NILU 2005). Reduksjonen er hovedsakelig knyttet til de største partiklene, dvs. hovedsakelig vegslitasjepartikler og ikke eksospartikler. Dette bygger på at redusert hastighet gir redusert mekanisk slitasje av vegdekket både ved våt og tørr vegbane. Lavere hastighet gir også redusert oppvirvling ved tørr vegbane. Laboratorieforsøk bygger opp under dette og som viser at svevestøvkonsentrasjonen (PM10) reduseres med 30 – 50 % ved hastighetsreduksjon fra 70 til 50 km/t (Snilsberg 2008).

Trafikkmålinger som Statens vegvesen har gjennomført og tilbakemeldinger fra trafikantene har vist at det ikke ble mer kø som følge av tiltaket. Dette er også i tråd med gjeldende kunnskap om at best trafikkavvikling skjer i fartsintervallet 60 – 70 km/t. Det er også gledelig å registrere at etter innføring av miljøfartsgrenser i Oslo er det registrert færre ulykker på de aktuelle strekningene og det er målt lavere støynivå ved nærliggende bebyggelse.

Statens vegvesen samarbeider med kommunene om planer for nødvendige tiltak for å redusere luftforurensningen i tråd med forurensningslovens krav. Tiltakene som er gjennomført bygger på lokalpolitiske vedtak. Det er med unntak av Trondheim ikke vært registret overskridelser av forurensningslovens krav til svevestøv etter at tiltakene ble gjennomført.

På bakgrunn av dette ser jeg ikke grunn til å endre dagens politikk med hensyn til den mulighet kommunene og Statens vegvesen har til å bruke lavere fartsgrense og piggdekkavgift for å redusere lokal luftforurensning.