Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:684 (2010-2011)
Innlevert: 14.01.2011
Sendt: 14.01.2011
Besvart: 26.01.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk som ansvarlig statsråd redegjøre for om bruken av omsetningsavgiften faktisk og reelt styres av Omsetningsrådet i tråd med det loven legger opp til, om omsetningsmidler er brukt til formål som strider eller kan stride mot hva omsetningsmidlene skal kunne brukes til og for de habilitetsspørsmål som reises i brevet av 13. desember 2010 fra KLF?

Begrunnelse

Et brev Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund har sendt til Statens landbruksforvaltning 13. desember 2010 reiser alvorlige spørsmål knyttet til vedtak fattet av Omsetningsrådet. Omsetningsrådet har i dag en betydelig rolle i norsk landbrukspolitikk.

"Ut fra Lov for å fremja umsetnaden av landbruksvaror § 11 skal omsetningsmidlene gå til et særskilt fond for hver avgift, og pengene som kommer inn etter § 6 skal bare kunne nyttes til å utjevne prisforskjeller som har sin årsak i ulik bruk av melk og geografisk lokalisering av produksjonen."

Fra brevet vil i det videre særlig fremheves:

"Det har ved fleire høve oppstått problem i høve til rolla og oppgåva til rådet og tilhøvet til Landbruks- og matdepartementet og til partane i Jordbruksavtala. Døme på dette er saker der avtalepartane gjer vedtak i Jordbruksavtala som føreset at det skal løyvast omsetningsmidlar til tiltak, gjerne tiltak som per definisjon ligg langt utafor kva som omsetningsmidlane er tenkt nytta til. Nyaste døme på slike tiltak er Nyt Norge - konseptet. Det finnast og andre.

(...)

Omsetningsrådet har sitt mandat direkte frå Stortinget gjennom lov. Med mindre vedtak då er direkte i strid med lov og/eller føresegn kan ikkje Landbruks- og matdepartementet gjere om vedtak rådet fattar. I samband med budsjettdiskusjonar i rådet har det fleire gongar blitt framført sterk argumentasjon via sekretariatet og leiar av rådet basert på politiske signal frå departementet.

(...)

Når då Omsetningsrådet har gjort vedtak i gjeldande periode, kan departementet omgjere slike vedtak på bakgrunn av ein ny avtale som vert inngått?

(...)

Vidare, kva slags rutinar og prosessar nyttar SLF for å sikre at habiliteten er ivareteken i eit system der Landbruks- og matdepartementet for det første er overordna styresmakt i høve til å kunne gjere om vedtak Omsetningsrådet har fatta, og for det andre at det same departementet sit som ein av avtalepartane som inngår Jordbruksavtale, og slik sett legg direkte føringar for rådet?

(...)

KLF er av den oppfatning at rådet og rådets integritet har blitt kraftig svekka av at andre aktørar legg føringar utanom dei som normalt skulle følgje av lov og føreskrifter, og av at normale prosedyrar i høve til habilitet td. vert sett ut av spel, noko som er ein trussel både mot legitimiteten og autoriteten til Omsetningsrådet."

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Den norske markedsreguleringen er hjemlet i omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror). Regjeringen har myndighet til å fastsette avgift på omsetningen av jordbruksvarer. Omsetningsrådet forestår innkrevingen, og forvalter og styrer bruken av avgiftsmidlene. Omsetningsrådet er etter omsetningsloven ansvarlig for markedsreguleringen av jordbruksvarer. Sammensetningen av rådet er fastsatt i loven, og leder oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Rådets størrelse og sammensetning har blitt endret flere ganger, sist fra 2010. Fra den midlertidige omsetningsloven ble vedtatt i 1930 har jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner hele tiden hatt flertall i Omsetningsrådet.

Som det framgår av loven, skal pengene fra omsetningsavgiften bare brukes etter vedtak i Omsetningsrådet og til å fremme omsetningen av varene det er innbetalt omsetningsavgift for. At tiltakene er i samsvar med lovens formål, vurderes løpende av rådet.

Grunnlaget for jordbruksforhandlingene og regelverket finner vi i Hovedavtalen for jordbruket av 1950, med siste revidering i 1992, som er inngått mellom staten på den ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre. De to fagorganisasjonene har rett til å forhandle med staten om priser og andre tiltak for jordbruksnæringen gjennom årlige jordbruksforhandlinger. Det er Stortinget som godkjenner avtalen og implementerer den gjennom budsjettvedtak.

Avtalepartene kan åpenbart ha, og uttrykker av og til, ønsker om hva omsetningsavgifts-midlene skal brukes til. Det er imidlertid, som det fremgår av loven, Omsetningsrådet som gjør vedtak om bruken av midlene og som dermed faktisk og reelt styrer bruken av dem.

Jeg er ikke kjent med at Omsetningsrådet har bevilget midler i strid med lovens formål.

Representanten Bakke-Jensen nevner merkeordningen ”Nyt Norge” som et eksempel på et tiltak som eventuelt skulle ligge utenfor omsetningslovens formål. Denne merkeordingen skal bidra til å styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, ved å dokumentere produksjonen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter. Utviklingen av merkeordningen ses også i sammenheng med arbeidet med etablering av et elektronisk sporingssystem i matkjeden. Merkeordningen vil særlig bli benyttet på produkter som produseres i større volum. Jeg kan vanskelig se at en slik merkeordning ikke skulle være innenfor formålet med å fremme omsetningen av de varene det innbetales omsetningsavgift for.

Det er Stortinget som har vedtatt omsetningsloven og det er Stortinget som vedtar jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet er overordnet myndighet for å gjennomføre Stortingets vedtak enten det er uttrykt i lovvedtak, budsjettvedtak eller andre vedtak. Landbruks- og matdepartementet kan således opptre i rollen som forvaltningsorgan og avtalepart, men det er alltid for å oppfylle Stortingets vedtak.