Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:696 (2010-2011)
Innlevert: 17.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Besvart: 27.01.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Bøndenes interesseorganisasjon må forstås slik at de mener jordleie bør kostnadsføres i totalkalkylen for jordbruket.
Kan statsråden redegjøre for departementets syn på dette?

Begrunnelse

At beslutningstakere har et riktig bilde av økonomien for norske bønder er avgjørende for å kunne fatte riktige valg av politikk. Som vi kunne lese i Bonde og Småbruker 17. desember 2010 "Det er ikke alle regnestykker som går opp. Heller ikke det regnestykket som blei satt opp under jordbruksoppgjøret i 2008. Da blei det konkludert med at årsverksinntekta i jordbruket skulle øke med 22 000 kroner. Resultatet blei 0 kroner."

Når det gjelder jordleieutgiftene for norske bønder, har disse økt med over 160 millioner kroner på 10 år. Kostnadsveksten regnes ikke med i totalkalkylen. Dette kom slik til uttrykk i Nationen 16. november 2010 "Totalkalkylen for jordbruket beregner den kostnadsveksten som ligger til grunn for de årlige jordbruksforhandlingene. Jo større kostnadsvekst, jo mer penger må staten og forbrukerne fylle på for at bonden skal få realinntektsvekst. Og her er ikke økt jordleiekostnad med. Dermed blir den inntektsveksten partene presenterer for norske bønder etter forhandlingene, kunstig høy."

I et leserinnlegg i Nationen 24. november av Generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Olaf Godli og Seniorrådgiver i Norges Bondelag Anders Huus, begge medlemmer av Budsjettnemnda for jordbruket, fremkom det at begge faglagene har argumentert med at jordleie bør kostnadsføres i totalkalkylen for jordbruket.
Også bønder, senest i Nationen 6. januar 2010; etterlyser en begrunnelse for LMD sin motstand mot fram til nå å akseptere utgiftsføring av jordleie i totalkalkylen og svar på om LMD vil vurdere å endre standpunkt
Dersom man legger til grunn at omfanget leiejord er ca 40 %, og en middels leiepris antas å være kroner 200, kan jordleieutgiftene anslås til omlag 800 millioner kroner per år; et beløp som altså ikke er utgiftsført i totalkalkylen for jordbruket.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Med grunnlag i Hovedavtalen utarbeider Budsjettnemnda for jordbruket blant annet Totalkalkylen for jordbruket, som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Budsjettnemnda er en fagnemnd, hvor også jordbruksavtalepartene er representert, og har som oppdrag å komme fram til omforente beregninger, herunder valg av konsistente beregningsprinsipper i grunnlagsmaterialet.

Jeg forholder meg til det omforente grunnlagsmaterialet som Budsjettnemnda legger fram for jordbruksforhandlingene.

For øvrig viser jeg til mitt svar av 26.11.10 på spørsmål datert 19.11.10 fra Næringskomiteen, hvor det gjengis en redegjørelse fra Budsjettnemndas sekretariat om spørsmålet:

”Totalkalkylen skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Budsjettnemnda legger til grunn at Totalkalkylen er et sektorregnskap og at jord regnes å tilhøre jordbrukssektoren. Bortleid jord er tillagt jordbrukets bokførte kapital, og gjeld på bortforpaktede bruk inngår i næringens samlede gjeldsmasse. Det vil derfor ikke bli riktig å trekke fra anslåtte jordleiekostnader, som beskrevet i spørsmålet.

Jord er et ikke-avskrivbart driftsmiddel. Driftsoverskuddet (vederlag til arbeid og kapital) skal gi avkastning til kapitalen, herunder kapital bundet i jord. Kjøp av jord påvirker resultatmålet ’Vederlag til arbeid og egenkapital’ direkte i den grad det påvirker gjeldsmassen.

Tilsvarende betraktninger gjøres også på andre områder, for å gjøre beregningsprinsippene konsistente, for eksempel leie/kjøp av melkekvoter. Internomsetning føres ikke i sektorregnskapet, verken på inntekts- eller på kostnadssiden, eller både på inntekts- og kostnadssiden. Evt. netto kostnad i administrasjon/omsetning for sektoren, føres som kostnad, for eksempel for bruktomsetning av maskiner og redskaper.

På foretaksnivå, i Driftsgranskingene/Referansebrukene, føres jordleie og f.eks. leie/kjøp av melkekvote som en kostnad og eventuelt inntekt i de foretakene som har slik kostnad/inntekt.

Budsjettnemnda har ikke foretatt økonomiske beregninger av jordleiekostnaden og ev. jordleieinntekter i Totalkalkylen. Dette har ikke vært nødvendig siden det betraktes som intern omsetning. Beregning av bønders jordleiekostnad forutsetter et datamateriale som pr. nå ikke foreligger.”