Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:698 (2010-2011)
Innlevert: 17.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Besvart: 03.02.2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det foregår stadige diskusjoner om FDs oversikt over de mannskaper som bidrar på utenlandsoperasjoner. Hvileperioder mellom hver gang de reiser ut er en utfordring, en annen er å ha oversikt over skader som oppstår og hvordan dette følges opp.
Mitt spørsmål er om statsråden i samråd med FD har laget en mal/modell som viser hvor stor ressurstilgang vi må ha for å gjennomføre oppdraget vårt i Afghanistan og samtidig overholde NATOs anbefalte friperioder mellom hver tjenesteøkt?

Begrunnelse

Dersom det finnes en slik modell vil den kunne gi en oversikt over hva som er svakheter mht tilgang på nødvendig personell. Hvis man derimot ikke har en slik modell betyr det at man mangler en nødvendig oversikt. Selv om det muligens kan være politisk sett behagelig, vil det ikke være å ta sitt ansvar som ansvarlig statsråd på alvor. Jeg ser derfor frem til stasrådens svar.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Fra norsk side vektlegges NATOs styrkeplanlegging og styrkemål som viktige innspill inn i utviklingen av Forsvarets struktur og kapasiteter. Departementet er ikke kjent med at NATO har anbefalte friperioder mellom hver tjenesteøkt. I stedet løser landene som stiller styrker til ISAF-operasjonen dette på ulike måter.
Forsvaret praktiserer et rotasjonssystem mellom avdelingene for å fordele belastningen ved våre ISAF-bidrag. Det er samtidig en utfordring at styrkebidragene vi anmodes om å stille til ISAF, som Provincial Reconstruction Team (PKT) og mentorerings- og opplæringsbidrag, ikke sammenfaller med norske hjemmeavdelinger når det gjelder styresammensetning. Siden også styrkebidraget ofte endres, er det ikke mulig å legge til grunn en modell som viser hvor stor styrkeproduksjonen må være. Forsvaret må derfor sette sammen og trene styrkebidrag som er unike for ISAF. Disse bidragene krever en større andel fagpersonell enn i vår hjemmestruktur. Det er iverksatt tiltak for å ivareta dette, og Forsvaret jobber bevisst med å øke kapasiteten innenfor nisjer som blant annet samband, sanitet, ingeniør og logistikk, noe som vil kunne redusere belastningen på det som er små fagmiljøer.
Av forsvarspersonelloven med tilhørende forskrift fremgår at den enkelte soldat normalt skal ha minimum dobbelt så lang tid hjemme som ute. Dette ga Stortinget også sin tilslutning til ved behandling av Innst. S. nr. 298 (2008-2009) til St.meld. nr. 34 (2008-2009) om veteraner:

"Komiteen slutter seg til Regjeringens syn om at byrdefordelingen for det personellet som beordres gjentatte ganger til tjeneste i utlandet blir jevnere. Ingen må beordres til ny tjeneste i utlandet før de har vært hjemme minst dobbelt så lenge som siste tjenesteperiode. I den grad det er mulig bør tiden mellom to tjenesteperioder i utlandet minst tilsvare fire til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode."

Unntaksvis bør det likevel utvises fleksibilitet. Dette kan være av hensyn til personellets ønsker, karriereplaner og livssituasjon, samt Forsvarets behov for kritisk kompetanse i et gitt tidsrom. Slike unntak fra hovedregelen forutsetter villighet fra personellets side. En eventuell bruk av høy beordringsfrekvens vil bare bli benyttet i kortere perioder.