Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:706 (2010-2011)
Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Besvart: 24.01.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Kommunestyret har mulighet til å gi dispensasjon for bruk av snøscooter etter forskriftens § 5.
I hvor stor grad skal fylkesmannen kunne komme med innsigelser i forhold til hvordan den enkelte kommune praktiserer bestemmelsen om tillatelse til bruk av snøscooter?

Begrunnelse

Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har innskjerpet overfor Melhus kommune at snøscooterløyver ikke kan gis til hytteeiere an masse og at hvert enkelt tilfelle må behandles for seg. Fylkesmannen vil at leiekjøring skal brukes i mer utstrakt grad enn nå og legger med dette føringer på hvordan Melhus kommune skal praktisere loven. I rundskriv T-1/96 Motorferdsel i utmark § 7.3 Kjøring som er tillatt etter søknad, 7.3.1 Tillatelse i angitte tilfeller, § 5 står det at dispensasjonsmyndigheten tilligger kommunestyret. Bestemmelsen angir en del formål der det vil være forholdsvis kurant å få tillatelse til bruk av snøscooter. Dersom søkeren oppfyller vilkårene i bestemmelsen, er det opp til kommunen å vurdere behovet for transporten opp mot mulige skader og ulemper, og etter en skjønnsmessig helhetsvurdering avgjøre søknaden. I lys av dette må det være opp til den enkelte kommune å vurdere når det er hensiktsmessig med for eksempel leiekjøring og når det skal gis dispensasjon til private hytteeiere og så videre. Spørsmålsstilleren mener at det må være opp til den enkelte kommune å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for seg innenfor de bestemmelsene som gis i T- 1/96 Motorferdsel i utmark. Fylkesmannen bør kun komme med innskjerpelser når kommunen bryter med bestemmelsene i loven.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Som representanten Hofstad Helleland viser til, kan kommunestyret i medhold av i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter til nærmere angitte formål. Det fremgår av Miljøverndepartementets rundskriv T -1/96 at bestemmelsen angir formål som det vil være forholdsvis kurant å få tillatelse til. Hvis søkeren oppfyller vilkårene i bestemmelsen, er det opp til kommunen å vurdere behovet for transporten opp mot mulige skader og ulemper, og etter en skjønnsmessig helhetsvurdering avgjøre søknaden.

Bestemmelsen gir altså hjemmel for å gi tillatelse til enkeltpersoner etter en konkret vurdering. Selv om bestemmelsen ikke setter strenge vilkår for når tillatelse kan gis, er det forutsatt at det skal skje en individuell vurdering av søknaden i hvert enkelt tilfelle. Jeg vil for øvrig bemerke at det i forskriften § 5 første ledd bokstav c er presisert at tillatelse til bruk av snøscooter til hytte kun kan skje når det ikke er mulighet for leiekjøring i området. Det vil si at bestemmelsen sterkt oppfordrer til bruk av leiekjøring, selv om den ikke pålegger bruk av leiekjøring. Kommunen plikter imidlertid å vurdere om transportbehovet kan dekkes ved leiekjøring.

Som overordnet forvaltningsorgan har fylkesmannen et ansvar for å veilede kommunene om nasjonale bestemmelser som gjelder bruk av motorkjøretøy i utmark. Dette innebærer at fylkesmannen vil kunne informere om hvordan motorferdselsregleverket er å forstå, og hvordan enkeltbestemmelser bør praktiseres for å være i tråd med regelverket. Fylkesmannen har likevel ikke noen alminnelig instruksjonsmyndighet overfor kommunen.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av kommunen i saker etter forskriften § 5, og vil kunne omgjøre vedtak gjennom klagebehandling. Kommunen vil som underordnet instans ha plikt til å rette seg etter fylkesmannens syn i klagesaker.

Etter kommuneloven § 59 kan fylkesmannen på eget initiativ også utøve lovlighetskontroll av kommunale vedtak. Gjennom slik kontroll kan fylkesmannen undersøke om kommunen har fulgt saksbehandlingsreglene, om avgjørelsen er truffet av det organ som har myndighet til å treffe avgjørelsen og om avgjørelsens innhold er i samsvar med gjeldende rettsregler. Kommunens frie skjønn kan imidlertid ikke overprøves av fylkesmannen i forbindelse med slik kontroll.