Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:707 (2010-2011)
Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Besvart: 27.01.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Mange steder i Norge trengs det utbygging av skogsbilveinettet for lettere uttak av tømmer, samt bruk av naturen til både næring generelt og friluftsliv.
Hva vil statsråden gjøre for å stimulere til økt bygging av flere skogsbilveier?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Regjeringen legger stor vekt på at hele landet med vårt rike ressursgrunnlag må tas i bruk på en bærekraftig måte for å øke verdiskapingen og styrke lokalsamfunnene. Norge har store skogressurser og er blant de land i verden som har størst tilvekst i forhold til det kvantum som tas ut gjennom hogst. I tråd med St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Stortingets behandling av denne, og i tråd med Stortingets anmodningsvedtak i 2005 om nasjonale strategier for økt avvirkning, prioriterer Regjeringen at de fornybare skogressursene brukes aktivt – både i lys av god næringspolitikk og klima- og energipolitikk. Jeg mener at et velutviklet skogsveinett, sammen med offentlig infrastruktur på vei, jernbane og båt fram til industri og markeder, er blant de aller viktigste vilkår for skogsektorens lønnsomhet og konkurransekraft.

Det er gjennom flere tiår bygd ut et omfattende skogsveinett. Bygging av nye skogsbilveier har vært avtakende siden 1970-tallet og har vist markert nedgang etter 1990. I 2009 ble det ferdigstilt 69 km med skogsbilveger, noe som er mindre enn 10 % av det som ble bygd for 20 år siden. Det er stor forskjell i veidekning og standard på eksisterende skogsbilveier i ulike deler av landet. Veinettet i skogstrøkene er stort sett godt utbygd, men mange av veiene i dette området er gamle og har stort behov for ombygging for å tilfredsstille de krav dagens transportutstyr stiller. Kyststrøkene har langt lavere dekning av skogsbilveier samtidig som flere av kystfylkene har betydelige oppvoksende skogressurser fra tidligere skogreising som nærmer seg hogstmoden alder og som ikke vil kunne drives regningssvarende uten ny veibygging. Kartlegging av skogressursene og fordeling av den hogstmodne skogen viser at potensialet for økt hogst på kort og mellomlang sikt primært finnes på skogarealer langt fra vei og/eller som i dag er vanskelig tilgjengelige. Skogbrukets veinett er ofte også sentralt for utvikling av annen næringsvirksomhet knyttet utmark og landbrukseiendommer. I tillegg er veinettet viktig i beredskapssammenheng og verdifullt for rekreasjon og friluftsliv.

Den rødgrønne regjeringen har styrket satsingen på skog-, klima- og energiområdet. Dette omfatter også virkemidler rettet mot skogsveier. Tilskudd over Jordbruksavtalen til veibygging og til taubane bevilges i en felles pott. I perioden 2005 til 2011 er rammen til disse formålene økt fra i underkant av 45 millioner kroner til 66 millioner kroner. Skogfondsordningen, som er en tvungen fondsavsetning og et skattevirkemiddel rettet mot langsiktige investeringer i skog – herunder skogsveier, ble vesentlig styrket i 2007. Blant annet ble skattefri andel av benyttede skogfondsmidler økt fra 60 til 85 %. Videre ble det innført anledning til å bruke skogfond til planmessig sommervedlikehold av skogsbilveier samtidig som det fortsatt kan brukes skogfond til bygging og opprusting av skogsveier. I 2008 ble det innført en egen tilskuddspott på 5 millioner kroner rettet mot særskilte utfordringer i kystskogbruket, herunder manglende infrastruktur, som fra 2009 til i dag er økt til 10 millioner kroner. En økt satsing på skogsveier vil bl.a. bli vurdert i de årlige budsjettprosesser

Skogbruket driver målrettet miljøarbeid. Registreringer av en rekke ulike livsmiljø i skog viser positiv utvikling. Likevel er det ofte interessekonflikter knyttet til nybygging av skogsveier. På den ene siden er skogsveier avgjørende for tilgjengeligheten til skogressursene som grunnlag for lønnsom skogsdrift og senere verdiskaping knyttet til tømmer, biobrensel og annen næring. På den andre siden innebærer veibygging betydelige terrenginngrep som kan redusere arealet av inngrepsfrie naturområder (INON). Skogen er også leveområde for en rekke arter som er truet eller sårbare og der skogbruk kan være en påvirkningsfaktor.

Jeg er opptatt av at disse ulike hensynene skal ivaretas på en god måte i regelverket for skogbruket generelt, og i denne sammenheng for landbruksveier spesielt. Vi må sikre oss både nødvendige forbedringer av veinettet og regler som forhindrer naturinngrep med store negative konsekvenser for naturmangfoldet. I lys av dette, er det en målsetning i Landbruks- og matdepartementet om å gjennomføre en revisjon av landbruksveiforskriften med tilhørende tilskuddsregelverk i løpet av 2011. Revisjonen vil også bli sett i lys av bl.a. ny naturmangfoldlov og skal gjennomføres i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Et hensiktsmessig skogsveinett er avgjørende for kostnadseffektiv næringsvirksomhet i skogsektoren og sektorens muligheter for videreføring av næringens betydning for distriktene og landet. Med denne bakgrunn vil jeg arbeide videre med å legge til rette for utvikling av skogbrukets veinett.