Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:725 (2010-2011)
Innlevert: 20.01.2011
Sendt: 20.01.2011
Besvart: 28.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva mener finansministeren kan bli konsekvensen dersom selskaper ikke retter seg inn etter vedtakene i Bankklagenemnda?

Begrunnelse

Acta har (bl.a. ifølge Finansavisen 5. januar 2011) besluttet at de ikke vil følge opp et vedtak i Bankklagenemnda som gjelder investeringsråd i forkant av finanskrisen med påfølgende tap for kunden.
Actas handling skaper usikkerhet om ordningens evne til å fungere. Noen tar til orde for lovmessig tvang til å følge nemndens vedtak, mens andre mener man bør fristilles til å velge nemndbehandling eller sivilt søksmål.
Det ønskes også opplyst hvilken kontroll myndighetene utfører med nemndens virksomhet for å påse at alt går rett for seg og at nemndens uavhengighet og prosesser er ivaretatt på en forsvarlig måte.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Bankklagenemnda (siden 1. juli 2010 heter det felles sekretariatet for klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond Finansklagenemnda) er forankret i finansavtaleloven § 4, som hører under Justisdepartementet. Ved kongelig resolusjon 19. mai 2000 ble hovedavtalen for Bankklagenemnda godkjent. Ved samme resolusjon ble Kongens myndighet etter finansavtaleloven § 4 annet ledd til å godkjenne avtale om slik ordning, delegert til Justisdepartementet. På denne bakgrunn har jeg forelagt spørsmålet for Justisministeren, som har gitt følgende svar:

”Bankklagenemnda er en avtalebasert ordning. Partene har etter finansavtaleloven § 4 likevel adgang til å forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Har Kongen godkjent nemndas vedtekter, har dette visse rettsvirkninger etter loven, blant annet at saken ikke kan bringes inn for domstolene så lenge saken er til behandling i nemnda. Representanten ber om å få opplyst hvilken kontroll myndighetene utfører med Bankklagenemndas virksomhet for å påse at alt går rett for seg, og at nemndens uavhengighet og prosesser er ivaretatt på en forsvarlig måte. Finansavtaleloven § 4 legger ikke opp til noen kontroll, utover eventuell godkjenning av vedtektene, siden det som nevnt er tale om avtalebaserte nemndsordninger. Når det gjelder etterlevelse av nemndas avgjørelser, kan det opplyses at Bankklagenemndas avgjørelser er rådgivende, og ikke har retts- og tvangskraftsvirkning. For ordens skyld kan det opplyses at det er frivillig å bringe en sak inn for nemnda. Dersom partene i stedet skulle ønske domstolsbehandling, står de fritt til dette.
Et offentlig oppnevnt utvalg har nylig foretatt en vurdering av det norske systemet med nemnder mv., jf. NOU 2010: 11 Nemndsbehandling av forbrukertvister. Utredningen er avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalget tar i punkt 8.3.6 i utredningen opp spørsmålet om retts- og tvangskraft av avgjørelser i avtalebaserte nemnder. Utvalget uttaler at deres erfaring er at etterlevelsen av nemndenes avgjørelser langt på vei er god. Utvalget foreslår en bestemmelse i en ny generell forbrukertvistlov om at nemndas vedtekter kan fastsette at nemndas vedtak skal ha retts- og tvangskraft.”

Spørsmålet om etterlevelse av vedtakene i Bankklagenemnda har også vært tema for Finanskriseutvalget. Jeg fikk overrakt Finanskriseutvalgets utredning NOU 2011:1 ”Bedre rustet mot finanskriser” 25. januar 2011. Et av forslagene utvalget fremmer er å ”utrede hvordan det kan innføres et lovkrav om at finansinstitusjoner som ikke etterlever nemndsvedtak i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader knyttet til behandling av saken” for domstolene. Jeg ser på spørsmålet om styrket forbrukervern i denne typen saker som sentralt og viktig. Jeg vil nå sende NOU 2011:1 på høring, og deretter følge opp saken på bakgrunn av Finanskriseutvalgets forslag og de innspill som kommer under høringen.