Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:727 (2010-2011)
Innlevert: 20.01.2011
Sendt: 21.01.2011
Besvart: 26.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan helseministeren redegjøre for regelverket og mulighetene denne mannen og andre har i en slik situasjon, som naturlig nok gir mye angst og fortvilelse?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en mann på 77 år som flyttet til Spania i 1997. Har i mange år slitt med mye skjelvinger som han har vært utredet for og oppfølging av dette har foregått i Norge. For ca 3 år siden ble han operert for Essensiell Tremor, med påfølgende oppfølging og flere kontroller. Operasjon og kontroller er utført i Norge. I desember skulle han igjen inn til kontroll og han reiste som vanlig til Norge. På kontrollen fikk han beskjed om at han allikevel ikke ville få undersøkelsen, hverken nå eller senere, da han bodde i Spania.
Tilbake i Spania har han forgjeves forsøkt å få hjelp, men der får han beskjed om at de ikke vil overta dette ansvaret, da operasjonen og tidligere oppfølging har skjedd i Norge.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon. Utgangspunket er at personer bosatt i utlandet selv skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene i Norge fullt ut. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 5-3. Dette gjelder også norske statsborgere som er bosatt i utlandet.

Personer som ikke er bosatt i Norge, men som er pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden, skal likevel ikke selv betale utgifter i forbindelse med behandling i Norge. Det er folketrygden som dekker behandlingsutgifter i Norge for disse personene. Personer som er stønadsberettiget etter gjensidig avtale med annet land skal heller ikke betale behandlingsutgifter i Norge selv. Også i disse tilfellene dekkes utgiftene av folketrygden.

Personer som ikke er bosatt i Norge og heller ikke er medlem i folketrygden på annet grunnlag, kan være stønadsberettiget etter gjensidig trygdeavtale med annet land. Innenfor EØS-området utgjør EØS-avtalen en gjensidig trygdeavtale, jf. trygdeforordning nr. 1408/71. Helsehjelp etter denne avtalen omfatter i første rekke helsehjelp som blir nødvendig under midlertidig opphold i Norge. Denne retten dokumenteres ved at pasienten fremlegger europeisk helsetrygdekort. Dersom formålet med reisen er å få behandling, eller behandlingen på annen måte er planlagt, kreves det særskilt tillatelse fra det landet man er bosatt i. Slik tillatelse/forhåndsgodkjenning dokumenteres ved blankett E 112.

Norske pensjonister som bosetter seg i et annet EØS-land enn det landet de får pensjon fra, har rett til helsehjelp etter bostedslandets lovgivning. Dette følger av den ovenfor omtalte trygdeforordning nr 1408/71. Det betyr at de må ha helsetrygdekort utstedt fra bostedslandet for å få helsehjelp når behovet oppstår under opphold i Norge. For planlagt behandling må bostedslandet utstede E 112. Der bostedslandet ikke oppfyller sine forpliktelser, må gjeldende klageordninger i bostedslandet følges.

På bakgrunn av flere saker av samme karakter som den det vises til i spørsmålet, sendte Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2008 ut et oppdatert rundskriv om ”Utgifter ved helsehjelp i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge” til de regionale helseforetakene. Det ble bedt om at de regionale helseforetakene gjorde regelverket kjent for sykehusene, og at det ble etablert rutiner slik at reglene følges.

Avslutningsvis vil jeg nevnte at EU nå er i sluttfasen av behandlingen av et direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Dette direktivet vil trolig få relevans for denne type saker da direktivet regulerer pasienters rett til å velge helsehjelp i andre EU-/EØS-land. Det er imidlertid for tidlig å si noe om når direktivet vil tre i kraft.