Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:731 (2010-2011)
Innlevert: 21.01.2011
Sendt: 24.01.2011
Besvart: 31.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil finansministeren forandre regelverket slik at det i leieavtaler for el-biler, i likhet med leieavtaler for bensin- og dieseldrevne biler, gis fradrag for inngående merverdiavgift?

Begrunnelse

Det er i dag dyrere for bedrifter og andre innenfor merverdiavgiftssystemet å inngå leieavtaler for el-biler enn for bensin- og dieseldrevne biler. På leieavtaler for el-biler må det nemlig svares merverdiavgift. Også flere kommuner ønsker å bruke el-biler, men i dag er leieavtalene for bensin- og dieselbiler billigere ettersom man får fradrag for inngående merverdiavgift på leiekostnadene. Dette står i sterk kontrast til de mange insentivene man ellers har innført for kjøp og bruk av el-bil.
Jeg ønsker en begrunnelse for hvorfor regelverket for merverdiavgift på leieavtaler for el-biler er slik det er i dag. Jeg ønsker videre opplyst provenyvirkningen for en endring som også gir fradrag for merverdiavgift på leieavtaler for el-biler.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Fra merverdiavgiftssystemets generelle utgangspunkt om at den avgiftspliktige kan trekke fra inngående merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i virksomheten, er det gitt et generelt unntak for anskaffelse av personkjøretøy. Unntaket, som er nærmere regulert i merverdiavgiftsloven § 8-4, gjelder også ved leasing og leie. Unntaket er blant annet begrunnet med faren for at private utgifter kanaliseres over i avgiftspliktig virksomhet. På samme måte kompenseres heller ikke kommuner og fylkeskommuner for anskaffelser eller leie/leasing av personkjøretøy gjennom den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren.

Avskjæringsregelen gjelder bare for personkjøretøy. Dersom en næringsdrivende med fradragsrett kjøper eller leier/leaser andre typer kjøretøy, herunder varebiler klasse 2, kan merverdiavgift trekkes fra på vanlig måte. Dette gjelder både elektrisk drevne biler og biler med ordinær forbrenningsmotor. Det er derfor samme fradragsrett for elbiler, som for bensin-/dieselbiler så lenge det dreier seg om varebiler. Når denne problemstillingen har kommet opp antar jeg det kan ha sammenheng med at tilbudet av elektrisk drevne varebiler hittil har vært begrenset.

Etter merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd skal det ikke betales avgift ved omsetning av kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til fremdrift. Fritaket omfatter ikke utleie og leasing. Dersom en aktør leier eller leaser en elbil skal det altså beregnes avgift på leievederlaget. Spørsmålet om å utvide gjeldende merverdiavgiftsfritak ved omsetning av elbiler til også å omfatte utleie og leasing ble vurdert i forbindelse med budsjettet 2005. I Ot.prp. nr 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, het det blant annet følgende:

”Foruten fritak for merverdiavgift ved omsetning, er elbiler fritatt for både årsavgift og engangsavgift. For en ordinær småbil med forbrenningsmotor utgjør disse avgiftene om lag halvparten av hva bilen koster. Avgiftsfritakene gjør det mulig for elbiler å konkurrere prismessig med ordinære personbiler. Når det i dag likevel ikke selges flere elbiler har dette sannsynligvis sammenheng med andre forhold enn pris og avgiftsbelastning. Det kan i denne sammenheng bl.a. vises til at elbiler har begrensede kjørelengde, og at det tar tid og lade opp batteriene på elbiler. Antakeligvis vil andre virkemidler være mer målrettede for å oppnå økt bruk av elbiler i Norge, enn ytterligere lempinger i merverdiavgiften. Det kan i denne sammenheng vises til gjeldende prøveordning i Oslo og Akershus, hvor elbiler tillates å benytte kollektivfeltene.

Merverdiavgiften er ment som en generell forbruksavgift på varer og tjenester, og fritak fra den generelle avgiftplikten som ikke er begrunnet ut fra avgiftsmessige hensyn bør derfor i størst mulig grad unngås. Et fritak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift ved omsetning av elbiler, samtidig som den avgiftspliktige har fradragsrett for all inngående merverdiavgift (0-sats) medfører dessuten indirekte en form for subsidiering gjennom avgiftssystemet. Det er etter departementets mening ikke hensiktsmessig å utvide bruken av merverdiavgiftssystemet til å tilgodese spesielle formål ved bruk av 0-sats, og departementet mener at det ikke er gode nok argumenter for å utvide det eksisterende fritaket slik at også utleie/ leasing av slike biler omfattes.

Subsidieelementet som ligger i bruk 0-satser i merverdiavgiftsregelverket har også en side til EØS avtalens bestemmelser om statsstøtte. Det har foreløpig ikke vært noen saker som direkte berører bruk av 0-satser i merverdiavgiftsregelverket i forhold til statsstøtte, og rettstilstanden på dette området er derfor uklar.

På denne bakgrunn vil departementet ikke anbefale at gjeldende merverdiavgiftsfritak for omsetning av elbiler utvides til også å omfatte utleie og leasing.”

Etter min vurdering har det ikke kommet nye forhold som tilsier at vurderingen som ble gjort i 2005 ikke lenger er gjeldende, og jeg ser derfor ikke et behov for å revurdere saken.

Det er svært vanskelig å gi noe provenyanslag som følge av en utvidelse av fradragsretten til også å omfatte utleie/leasing av elbiler. Registreringstall fra Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV) viser at det er om lag 3 000 elbiler (personbiler og 4-hjuls motorsykler) i Norge. Finansdepartementet har imidlertid ikke oversikt over hvor mange av disse kjøretøyene som leies/leases ut til virksomheter med fradragsrett. Det er dermed ikke mulig å gi noe pålitelig anslag på provenytapet av å fjerne merverdiavgiften ved utleie/leasing av elbiler.

ElBil Norge har tidligere opplyst at den ekstra merverdiavgiftskostnaden ved leasing av en elbil, framfor elbiler hvor merverdiavgiften er fradragsberettiget, utgjør om lag 25 000 kroner over en treårsperiode. Dette kan tilsi at provenytapet av å fjerne merverdiavgiften ved utleie/leasing av elbiler kan utgjøre om lag 8 000 kroner per kjøretøy per år. Hvis det som en illustrasjon antas at 200 elbiler leases av virksomheter med fradragsrett, gir det et provenytap på om lag 1,6 mill. kroner. Provenytapet kan øke betydelig over tid, ettersom det er ventet et stadig større utvalg av elbiler på markedet.