Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:756 (2010-2011)
Innlevert: 26.01.2011
Sendt: 26.01.2011
Besvart: 02.02.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hva vil statsråden foreta seg for at næringen kan nå sine mål om flerdobling av produksjonen av oppdrettslaks?

Begrunnelse

Lakseeksporten fra eksempel Hitra og Frøya kan nær tredobles i løpet av få år. Enkelte av aktørene i næringen etterlyser mer næringspolitikk og mindre distriktspolitikk fra regjeringen.
Ved at de store oppdrettsselskapene også må kunne tildeles konsesjoner, ikke bare de små.
Mange av de store selskapene ønsker å bruke mer midler på forskning og utvikling. Myndighetene kan gjennom konsesjoner legge til rette for at næringen kan bygge ut ny teknologi.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Regjeringas politikk innebærer ikke at det legges opp til en tallfestet kapasitetsøkning eller produksjonsøkning i lakse- og ørretoppdrett. Vi vil imidlertid legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa innenfor bærekraftige rammer.

I 2009 ble det tildelt 65 nye laksetillatelser. ”Mindre aktører” og aktører som ville legge til rette for økt bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistriktene i Norge ble prioritert. I 2010 ble det tildelt fire tilleggstillatelser, og i 2011 vil det gis tilbud om 5 % kapasitetsøkning pr. tillatelse i Troms og Finnmark. Det vil i 2012 bli gjort en ny vurdering av spørsmålet om kapasitetsvekst.

På havbruksområdet, som på flere andre områder, henger miljøspørsmål, næringsutvikling og distriktspolitikk tett sammen. Miljømessig bærekraft er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i havbruksnæringen. Havbruksnæringen bidrar til lokalsamfunn med liv og aktivitet og kommunene setter av deler av våre felles sjøarealer til havbruksvirksomhet.

Det er ikke bare volumvekst som kan bidra til den videre utviklingen av havbruksnæringa. Havbruksnæringa skaper ringvirkninger, og bør i økende grad kunne være en viktig faktor i at det skapes mer aktivitet i lokalsamfunnene og større verdier. For eksempel bearbeides bare 20 prosent av norsk oppdrettslaks før den eksporteres. Det betyr at den norske laksenæringa går glipp av store deler av verdiøkningen som ligger i bearbeidede produkter, og i tillegg verdien av restråstoffet som ofte går til spille når laksen selges hel. Her mener jeg det ligger et uutnyttet potensial for økt verdiskaping.

Forskning og utvikling av teknologi er viktig for hvordan havbruksnæringa vil utvikle seg i framtida. Både myndighetene og havbruksnæringa bruker relativt store ressurser på forskning. Myndighetene kan dessuten tildele vederlagsfrie forskningstillatelser til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringa til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd. Nylig sendte Fiskeri- og kystdepartementet på høring et forslag om en prøveordning med forlenget landfase for settefisk av laks, ørret og regnbueørret. Dette kan bidra til å redusere rømmingsrisiko, sykdomsrisiko og dødelighet. Det kan også være fornuftig ut fra miljømessige og økonomiske hensyn, samt bidra til utvikling av miljøteknologi i havbruksnæringa. Med dagens lønnsomhet i laksenæringa, bør det ikke være økonomi som setter begrensninger på hvor store ressurser selskapene kan bruke til forskning og ny teknologi.