Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:765 (2010-2011)
Innlevert: 26.01.2011
Sendt: 27.01.2011
Besvart: 31.01.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Vi har mottatt henvendelser som tyder på at Navs behandling av like saker er ulik fra et Nav-kontor til et annet. En person ønsket å utdanne seg til sjåførlærer/sensor ved en skole i Danmark fordi han ikke hadde tilstrekkelig utdannelse til å komme inn ved en skole i Norge. Mannen kom inn ved skolen og fikk opplyst at 3 andre norske elever ved skolen fikk sin skolegang dekket av et Nav-kontor i Syd-Norge. NAV i Egersund nekter å dekke denne brukerens skolegang.
Kan dette være riktig praktisering av regelverket?

Begrunnelse

Denne brukeren var av Nav blitt anbefalt å skifte jobb fordi helsa hans var dårlig og lite egnet for å fortsette i det yrket han hadde, et fysisk krevende yrke. Han hadde fått vite at det var behov for folk som sjåførlærer/sensor ved en norsk trafikkskole hvor han hadde kontakter og at de ville la ham gjennomføre praksistiden der og senere jobb. Han søkte på skole i Norge, men kom ikke inn på grunn av for lite allmennutdannelse fra tidligere. I Danmark kunne han komme inn med den bakgrunnen han hadde. Han reiste til Danmark og besøkte skolen og fikk bekreftet at han kunne begynne der på et 6 måneders kurs med påfølgende praksis i 18 måneder ved sjåførskole. Ved Nav-kontoret i Egersund fikk han avslag på søknaden om dekning av utgifter til skolen. Svaret var at de ikke dekket utgifter til slike skoler i utlandet. Ved skolen i Danmark fikk han imidlertid opplysninger om at det var tre andre norske elever ved skolen som fikk sine utgifter dekket av NAV. Mannen hevder at han kjenner til at flere Nav-kontorer dekker slik skolegang og han har kjennskap til mange elever som har fått dette dekket. Det er svært uheldig hvis forskjellige Nav-kontorer har forskjellig praksis når det gjelder dekning av tiltak for brukere.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Regjeringen er opptatt av å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og legge til rette for at personer som faller ut av arbeid eller står utenfor arbeidslivet får bistand knyttet til overgang til arbeid.

Individuell behovs- og arbeidsevnevurdering for å avklare den enkeltes behov for bistand er en viktig del av denne innsatsen. Alle brukere som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov ifølge arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan. Arbeidsrettede tiltak kan bli vurdert som hensiktsmessig og nødvendig bistand for å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid. Tiltakene kan blant annet bidra til å gi arbeidserfaring, utdanning eller type kompetanse. Ansvaret for å iverksette arbeidsrettede tiltak er delegert til Arbeids- og velferdsetaten.

For personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt, kan det gis opplæring i form av ordinær utdanning. I henhold til Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer skal utdanning i utlandet vurderes ut fra et nødvendighetshensyn som bør praktiseres strengt. Det forutsettes at utdanningen er godkjent som kvalifisering til arbeid i Norge og at det ikke finnes tilsvarende godkjent tilbud i Norge. Utdanning i utlandet skal ikke kompensere for at vedkommende ikke innfrir opptakskrav til tilsvarende utdanning i Norge.

I saken som stortingsrepresentant Eriksson tar opp, framkommer det at den person saken gjelder, ikke hadde tilstrekkelig utdannelse til å komme inn ved en skole i Norge. Vedkommende innfrir således ikke opptakskrav for tilsvarende godkjent utdanningstilbud i Norge. Beslutningen om ikke å tildele utdanning som arbeidsrettet tiltak er på denne bakgrunn i tråd med gjeldende retningslinjer.