Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:767 (2010-2011)
Innlevert: 27.01.2011
Sendt: 27.01.2011
Besvart: 14.02.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Med vinterens kulde og høye strømpriser, har såkalte AMS-strømmålere igjen fått mye fokus. Regjeringen har etter flere utsettelser nå snudd og fremskynder innfasing av slike målere, og skapt inntrykk av at de vil gi folk økonomiske besparelser.
Kan statsråden vise hvilke beregninger de har lagt til grunn for forbrukernes økonomiske besparelser med AMS-målere gitt at man vrir maks forbruk fra tider med normal strømpris til tider med lav strømpris?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Regjeringen har i lang tid hatt fokus på at utrulling av avanserte måle- og styringssystem (AMS) skal skje så raskt som mulig, forutsatt en hensiktsmessig balanse mellom teknologi og kostnader. I tildelingsbrevet til NVE for 2011 ba departementet NVE vurdere raskere fremdrift for utrullingen av AMS.

Et ekspertutvalg om driften av kraftsystemet (Bye-utvalget) overleverte en rapport til departementet i november 2010, og kom med konkrete forslag til forbedring av den kortsiktige driften av kraftsystemet. Rapporten konkluderte blant annet med at innføring av AMS er et viktig tiltak for økt forbrukerfleksibilitet. Dette vil sikre en bedre utnyttelse av kraftsystemet.

Utvalget påpekte at AMS vil gi leverandører bedre informasjon om balanser/ubalanser mellom faktiske handler i elspot og faktisk uttak fra egne kunder. Dette vil bidra til å redusere antall og omfang av slike ubalanser i regulerkraftmarkedet og kan bidra til å dempe slike ekstreme pristopper som vi så sist vinter.

AMS gir også utvidete muligheter for å begrense effektuttak hos kunder i kortere eller lengre perioder. Med AMS ville det vært mulig å begrense effektuttaket hos kundene uten å mørklegge hele trafokretser. Denne muligheten vil også kunne bidra til redusert behov for reservekapasitet i overføringsnettet.

Sparte kostnader for kundene er derfor kun en del av nyttevirkningene av AMS. Ved å flytte forbruk fra høylasttimer til lavlasttimer kan utnyttelsen av nettet bli bedre. Dette kan redusere investeringsbehovet og bidra til at nettleien blir lavere enn den ellers ville ha vært.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forbrukernes økonomiske besparelser ved AMS. Dette avhenger av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Departementet er kjent med at ulike aktører opererer med et anslag på mellom 50 kroner og 850 kroner i årlig besparelse.

Flere enkeltaktører har anslått gevinsten ved å flytte forbruk til å være om lag 50 kroner i året basert på historiske priser. I det siste har vi imidlertid sett at prisen har variert mer over døgnet enn vi har vært vant til. Bruk av historiske priser kan da gi et feil bilde ettersom gevinsten øker med hyppigere og større svingninger i kraftprisene. NVE har beregnet at en husholdning med et forbruk på 20.000 kWh/år i Oslo og Trondheim kunne ha spart henholdsvis 100 og 280 kroner ved å flytte 20 prosent av forbruket bort fra topplasttimene i fjor vinter.

Malvik E-verk har vært tidlig ute og med å tilby alle sine kunder å få montert AMS. Selskapet deltok i et pilotprosjekt i regi av Sintef energi og Forskningsrådet hvor det også ble tilbudt smart strømstyring. Det betyr at man kan gi huset beskjed om å skru av for eksempel varmekabler og varmtvannstank når strømmen er dyrest. Erfaringene fra prosjektet i Malvik har så langt vært positive. Gjennomsnittsbesparelsen for de 41 kundene som deltok i pilotprosjektet var 850 kroner i året. En stor del av denne besparelsen var imidlertid knyttet til redusert nettleie.

Også når det gjelder energieffektivisering mener jeg at innføring av AMS er et viktig tiltak. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon om priser og energiforbruk vil trolig bidra til å øke bevisstheten hos forbrukerne om nytten av energieffektivisering.