Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:774 (2010-2011) Innlevert: 28.01.2011 Sendt: 31.01.2011 Besvart: 04.02.2011 av justisminister Grete Faremo
Geir Jørgen Bekkevold (KrF): I perioden februar til oktober 2010 ble det gjennomført 260 returer av asylsøkere til Hellas. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at det ikke bare er Hellas som har krenket torturbestemmelsen, men også land som har sendt asylsøkere tilbake dit. Vil statsråden å nedsette en uavhengig granskningskomite for å vurdere hvorvidt UNE har brutt menneskerettighetene, og i så fall, hvilke konsekvenser vil dette få for de som er returnert?
Grete Faremo: For ordens skyld vil jeg først minne om at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å påvirke UDI og UNEs behandling av enkeltsaker og utfallet av disse med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.Utgangspunktet i utlendingsloven er at en utlending må være i riket eller på norsk grense for å få søknad om beskyttelse behandlet her. Dersom personer som tidligere har blitt returnert til Hellas på ny kommer til Norge som asylsøkere, vil saken bli behandlet på nytt av UDI/UNE på vanlig måte. Norsk praksis er inntil videre at det ikke gjennomføres overføringer av asylsøkere til Hellas, og at aktuelle saker realitetsbehandles i Norge, jf. departementets instruks av 15. oktober 2010 til UDI. Dersom et tidligere vedtak om retur til Hellas omgjøres av enten UDI eller UNE, kan aktuelle utlending på vanlig måte søke om dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven og eventuelt kreve erstatning fra departementet etter skadeerstatningsloven. Da Norge stanset returer av asylsøkere til Hellas i oktober 2010, var vi det fjerde landet i Dublin-samarbeidet som gjorde dette. Før dette var praksis både i UDI og UNE at i alle asylsaker der Hellas var ansvarlig Dublin-land ble det gjort konkrete og individuelle vurderinger. Blant vurderingstemaene var både sårbarhet og hvilke individuelle forutsetninger asylsøkerne hadde for å kunne ivareta sine rettigheter som asylsøkere i Hellas. Videre vil jeg bemerke at Den europeiske menneskerettsdomstol i en sak fra desember 2008 konkluderte med at retur av en iransk asylsøker fra Storbritannia til Hellas ikke var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å opprette en granskningskomité for å gjennomgå de saker representanten viser til.