Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:783 (2010-2011)
Innlevert: 31.01.2011
Sendt: 31.01.2011
Besvart: 07.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Var det regjeringens intensjon at den nye tolloven som trådte i kraft i 2009 skulle føre til mindre innsyn og offentlighet om hvilke virksomheter som importerer fra land som norske myndigheter fraråder norske selskaper å handle med?

Begrunnelse

Under Bondevik I regjeringen oppfordret menneskerettsministeren norske bedrifter og organisasjoner om ikke å investere i eller handle med Burma. Utenriksdepartementet fraråder i dag norske bedrifter å handle med Burma og Vest-Sahara.
Undertegnede er gjort kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet har avslått innsynsbegjæring fra Ny Tid om hvilke virksomheter som handler med Burma. Norwatch fikk i september 2007 oppgitt denne informasjonen.
I avslaget kommer det fram at toll- og avgiftsdirektoratet praktiserer offentlighetsloven slik at både navn på virksomheter som har importert fra Burma (Myanmar) og hvor store beløp den enkelte virksomhet har importert for anses som "økonomiske eller bedriftsmessige forhold" som er underlagt lovbestemt taushetsplikt etter tolloven § 12-1, jf offentleglova § 13 (1).
Ny Tid påklaget avslaget og argumenterte med at de samme opplysningene var offentlige i 2007. Finansdepartementet opprettholdt avslaget. I begrunnelsen på avslaget skriver departementet 11. januar i år at "(d)e ytre rammene for taushetsplikten etter tolloven ble endret ved innføring av ny lov, og taushetsplikten er nå noe mer vidtrekkende".
I nåværende tollov § 12 (1) kan informasjon unntas offentlighet om "noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold." Den gamle tolloven § 8 (1) hjemlet unntak fra offentlighet om "noens drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske eller personlige forhold."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Forslag til ny tollov ble fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 58 (2006-2007). Her går det klart fram hvordan den gjeldende taushetspliktbestemmelsen i tolloven var å forstå, hva som lå til grunn for ønsket om å utvide dens rekkevidde, samt hvordan ordlyden var og ville bli etter en endring i tråd med forslaget. Det gis en grundig omtale av hva lovendringen innebærer for tolkningen av taushetspliktbestemmelsen i tolloven. Forarbeidene omtaler lovendringen slik:

”De opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter tolloven § 8 nr. 1 er avgrenset til "noens drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske eller personlige forhold."
(…)
Tolloven § 8 tolkes i dag sammenfallende med forvaltningsloven §§ 13 flg. når det gjelder de ytre rammene for taushetsplikten. I praksis er det antatt at bestemmelsen med dette har en noe snevrere rekkevidde enn tilsvarende bestemmelse i ligningsloven § 3-13 og merverdiavgiftsloven § 7. Etter ligningsloven § 3-13 nr. 1 omfatter taushetsplikten opplysninger om "noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold."

Av systemhensyn, og for å unngå at det innfortolkes utilsiktede forskjeller i regelverket, finner departementet det hensiktsmessig at rammene for hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt på ligningsområdet, merverdiavgiftområdet og tollområdet er like. Departementet foreslår derfor at dagens ordlyd i tolloven endres, slik at formuleringen "drifts- og forretningshemmeligheter" erstattes med "formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold".
(…)
Det tilsiktes med dette en endring av gjeldende rett ved at rammene for hvilke typer opplysninger som omfattes av taushetsplikten, blir noe mer vidtrekkende. Det vises i denne sammenheng til betydningen av tillitsforholdet mellom tollmyndighetene og private eller næringsdrivende som gir opplysninger til tollmyndighetene etter selvdeklareringsprinsippet, og ønsket om å unngå spredning av slike opplysninger.”

Tillitsforholdet mellom tollmyndighetene og private eller næringsdrivende er et tungtveiende hensyn som ligger til grunn for at taushetspliktens rekkevidde er den samme på tollområdet som på lignings- og merverdiavgiftområdet. På skatte-, avgifts- og tollområdet er både næringsdrivende og private pålagt en vidtrekkende opplysningsplikt, og brudd på opplysningsplikten kan føre til strenge reaksjoner. For å kunne legitimere en slik omfattende opplysningsplikt er det nødvendig at de næringsdrivende kan ha tillit til at opplysningene de må gi til skatte-, avgifts- og tollmyndighetene, behandles konfidensielt. Dette er grunnen til at skatte-, avgifts- og tollmyndighetenes taushetsplikt er strengere enn i forvaltningsretten ellers.
I proposisjonen nevnes ikke særskilt at innsyn i opplysninger om hvilke virksomheter som importerer fra land som norske myndigheter fraråder selskaper å handle med, skal anses som bedriftsmessige forhold og dermed være underlagt taushetsplikt etter de nye reglene. Det framgår imidlertid klart at det tilsiktes en innstramming i taushetspliktsreglene.
Utenriksdepartementet har fastsatt importrestriksjoner på varer fra Burma. Dette gjelder blant annet tømmer, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 895 om særlige tiltak mot Burma (Myanmar). Det er Toll- og avgiftsdirektoratet som har ansvaret for kontroll av import av varer til Norge. Dersom de for eksempel avdekker at det importeres tømmer fra Burma vil de stanse importen.
Jeg kan se at virksomheters import har offentlig interesse og at åpenhet på dette området er et gode. Virksomhetene kan på eget initiativ være åpne om hvilke land de importerer fra. Etter en totalvurdering finner jeg det ikke riktig å pålegge dette.