Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:793 (2010-2011)
Innlevert: 31.01.2011
Sendt: 01.02.2011
Besvart: 10.02.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Vil statsråden gripe inn for å sikre at studenter med dysleksi ved Juridisk Fakultet ved UiO, og andre høyere utdanningsinstitusjoner, får innfridd sin lovfestede rett til en eksamensform som tar hensyn til deres handikap, og gir studenter som tidligere ikke har fått innfridd sitt krav om tilpasset eksamen en ny mulighet til det?

Begrunnelse

Det har fremkommet påstander, både gjennom media og gjennom henvendelser til Høyres Stortingsgruppe at Juridisk Fakultet ved UiO ikke tilbyr en eksamensform som ikke tilstrekkelig kompenserer for handikapet dyslektikere har ved eksamen.
Dette er alvorlige påstander, hvis det er riktig brytes grunnleggende utdanningsprinsipper og norsk lov. Å kunne få dokumentere sin faglige kompetanse gjennom en eksamensform som prøve kunnskapen i faget og ikke hva du under press presterer i norsk skriftelig er grunnleggende for å gi en likeverdig mulighet for dyslektikere.
Å spesialtilpasse eksamensformen bør derfor være et rimelig krav å innfri. Over årene har jeg møtt flere dyslektikere som opplever at universitet og høgskoler ikke tilrettelegger for dyslektikere. Flere eksempler tyder på at kunnskapen om plikten til å tilrettelegge eksamener er dårlig kjent. I tillegg er det lite samarbeid om på hvilke måte en tilrettelegging bør foretas for å imøtekomme den enkeltes handikap. Vi er derfor bekymret over at retten til tilrettelegging kan brytes av langt flere fakultet og institusjoner enn det er fremkommet påstand om.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Spørsmålet tar utgangspunkt i det forhold at juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og andre høyere utdanningsinstitusjoner, ikke i tilstrekkelig grad skal ha tatt hensyn til de behov for en tilpasset eksamensform som studenter med dysleksi har.
Jeg vil først understreke at det er en politisk målsetning at høyere utdanning skal være tilrettelagt slik at alle studenter, også de som har behov for tilpasninger under studiet som følge av for eksempel dysleksi, kan tas opp til og gjennomføre studiene. Jeg forutsetter at institusjonene sørger for et faglig forsvarlig opplegg med en tilpasset og tilrettelagt eksamenssituasjon, slik dagens regelverk gir åpning for.
Det er imidlertid slik at Universitets- og høyskoleloven legger ansvaret for studentenes læringsmiljø til institusjonene. Av lovens § 4-3 (5) fremgår at dette ansvaret også gjelder i forhold til studenter med funksjonsnedsettelser:

”Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.”

Det finnes i dag en rekke lovpålagte virkemidler som vil kunne bidra til at studentene får en studie- og eksamenssituasjon som er tilpasset den enkelte students behov. Et nøkkelord her er samarbeid mellom student og lærested om gode og hensiktsmessige løsninger. Dette samarbeidet skal ivareta de faglige krav som stilles ved eksamen samtidig som studenten får en rimelig grad av tilrettelegging. En utdanningsplan etter universitets og høyskolelovens § 4-2 vil kunne bidra til å ivareta studentenes rettigheter i så måte, da en slik plan vil bevisstgjøre institusjonen om sitt ansvar for å tilrettelegge studiesituasjonen for den som har særskilte. Etter lovens § 4-3 skal det også være et læringsmiljøutvalg ved institusjonen som skal bidra til at studentenes læringsmiljø blir ivaretatt.
I følge Universell, som er den nasjonale pådriverenheten for tilgjengelighet i høyere utdanning, er det vanlig å tilby en eller annen form for tilrettelegging av eksamen for studenter med dysleksi. I hovedsak tilbys dette gjennom tilrettelegging av eksamenssituasjonen vanligvis i form av utvidet tid, bruk av PC og retteprogram og andre typer hjelpemidler.
Jeg syns det viktig av hensyn til forutberegnelighet og rettferdighet at institusjonene sørger for at like saker behandles likt. Som jeg har vært inne på over kan ikke departementet gå inn i enkeltsaker, men det er desto viktigere at institusjonene tar ansvar for at vedtak som angår studentenes studiesituasjon er velbegrunnet og korrekt ut fra det lovverket som gjelder.