Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:803 (2010-2011)
Innlevert: 01.02.2011
Sendt: 02.02.2011
Besvart: 08.02.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Er kunnskapsministeren tilfreds med rapporten "Det kan skje igjen" som skulle komme med anbefalinger om å bekjempe antisemittiske holdninger i skolen, og som nylig ble overlevert Kunnskapsdepartementet, og på hvilken måte vil regjeringen følge opp anbefalingene i rapporten og bekjempe antisemittisme i skolen?

Begrunnelse

Etter medieoppslag om økende antisemittisme i Norge, spesielt i skolen, nedsatte Kunnskapsdepartementet i mai 2010 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag om hvordan skolen kan arbeide helhetlig og systematisk mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet.
Arbeidsgruppens rapport "Det kan skje igjen" ble for kort tid siden overlevert kunnskapsministeren. Det er delte meninger om rapportens innhold og om den adresserer problemstillingene på en treffsikker og riktig måte. Andre frykter at rapporten og dens anbefalinger skal bli liggende i en skuff uten oppfølging og at Kunnskapsdepartementet anser seg ferdig med saken.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Som oppfølging bl.a. av en reportasje i Dagsrevyen 13. mars 2010 om hets av jødiske ungdommer i skolen og den påfølgende debatten, nedsatte jeg i mai i fjor en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ble bedt om å komme med anbefalinger om hvordan en kan bekjempe antisemittiske og rasistiske holdninger i skolen. Gruppen besto blant annet av representanter fra Det mosaiske trossamfund, Islamsk Råd, skolen, antirasistisk arbeid og politiet og ble ledet av Inge Eidsvåg, lektor på Nansenskolen. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter var sekretariat for arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen leverte en enstemmig rapport, og de har gjort et solid arbeid. De har i rapporten ”Det kan skje igjen” kommet med en rekke enkeltforslag om hvordan det holdningsskapende arbeidet i skolen kan styrkes.
Arbeidet mot antisemittisme og rasisme i skolen er et langsiktig arbeid der resultatene ikke alltid er så lette å måle. Det viktigste er at skolen tar målsetningen om nulltoleranse for mobbing, trakassering, rasisme og antisemittisme på alvor i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for alle.
Ungdommer i norske skoler har lite med storpolitiske konflikter å gjøre, men konfliktene kan ha stor betydning for enkeltelevers skolehverdag. Skolen er det stedet vi møtes, og derfor må vi bli enda bedre til å utnytte de mulighetene som ligger i å få elever til å skape noe sammen gjennom kulturaktiviteter, jobbe sammen med skolearbeid og snakke sammen om tema og problemer som kan være vanskelige å nærme seg. Det kan gjøres innenfor alle fag.
Lærerne må ta ansvar i de vanskelige diskusjonene. De må kunne og ville nyansere mediebilder og virkelighetsbeskrivelser som avler frykt og avstand. Derfor er denne rapporten, med helt konkrete forslag til hvordan vi skal lykkes med å skape mer toleranse og forståelse mellom elevene, også så viktig for lærerne. Departementet vurderer nå hvordan man på best mulig måte kan følge opp tiltakene arbeidsgruppen foreslår.
Vi vil også se disse tiltakene i sammenheng med arbeid på læringsmiljøområdet som pågår. Jeg vil her nevne det nye Manifestet mot mobbing som ble undertegnet i forrige måned. Partene har blitt enige om at manifestet skal fornyes for fire nye år, og årlig vil partene sette fokus på bestemte områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing. Partene vil også bidra til å forsterke det lokale arbeidet mot mobbing gjennom å invitere landets kommuner til å bli med på manifestsamarbeidet. Jeg vil også vise til Prosjektet ”Bedre læringsmiljø” (2009-2014), Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø. Satsningen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan bruke i sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø og støtte til konkrete utviklingsprosjekter i 39 kommuner.
Ved å se forslagene fra arbeidsgruppen i sammenheng med det pågående arbeidet for et bedre læringsmiljø håper vi å kunne komme nærmere en skole preget av et godt læringsmiljø for alle. En skole fri for mobbing og trakassering, antisemittisme og rasisme.