Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:818 (2010-2011)
Innlevert: 03.02.2011
Sendt: 03.02.2011
Besvart: 10.02.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Norske utenriksstasjoner tilbyr vanligvis bistand (hjelp til selvhjelp) til norske statsborgere som risikerer fengselsstraff i andre land. En norsk statsborger feiret nylig sin fjerde jul i husarrest i Brasil uten noen gang å ha blitt tilbudt bistand fra norsk utenrikstjeneste.
På hvilke kriterier avgjør norske utenriksstasjoner hvorvidt de bistår norske statsborgere når det i dette tilfellet viser seg at denne norske statsborgeren ikke har blitt tilbudt bistand?

Begrunnelse

En norsk statsborger ble fengslet våren 2007 i Brasil etter at Økokrim oversendte en mangelfull og dermed misvisende rapport til brasiliansk politikk Rapporten ga inntrykk av at vedkommende ikke hadde økonomisk kapasitet og derfor måtte ha overført illegale penger (hvitvasket) til Brasil. Det ble snart klart at dette var feil. Vedkommende ble etter hvert satt fri fra fengsel, men sitter fortsatt i husarrest. Norsk Utenrikstjeneste bisto aldri vedkommende tiltross for at norske myndigheter bidro til at vedkommende ble fengslet gjennom feil informasjon.
De siste årene har utenrikstjenesten og Utenriksdepartementet bistått en rekke norske statsborgere, blant annet nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for mord i Kongo, narkotikasmugling i Colombia og pedofili i Gambia. Det er viktig at alle blir betraktet som uskyldige inntil de er dømt og det er viktig at alle sikres en rettferdig rettslig prosess, og nettopp derfor er det viktig at utenrikstjenesten opptrer konsekvent.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil først vise til tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse om ”Paradis-aksjonen” fra stortingsrepresentantene Tord Lien (FrP) og Odd Einar Dørum (V).

En viktig oppgave for norske utenriksstasjoner er å hjelpe nødstilte nordmenn i utlandet. Kriteriet for å kunne be om bistand fra utenrikstjenesten er at man er norsk statsborger eller er flyktning eller statsløs med fast bosted i Norge. I hovedsak tilbys hjelp til selvhjelp.

Når noen blir fengslet i utlandet er det stedets lover og regler som kommer til anvendelse. Dette begrenser de virkemidler utenrikstjenesten har til rådighet. Norske myndigheter har blant annet ikke anledning til å intervenere i andre lands rettsprosesser, og det er kun i særlige tilfeller at representanter for utenriksstasjonene er til stede under rettssaker.

Alle konsulære saker er unike, med forskjellige problemstillinger og utfordringer. Så langt det er mulig søker allikevel utenrikstjenesten likebehandling for sammenlignbare saker.

Det honorære konsulatet i Natal tilbød raskt bistand til den omtalte norske borgeren. Konsulen tilbød blant annet å fremskaffe liste over engelsktalende advokater, samt å være bindeledd med familie i Norge. Videre besøkte representanter fra konsulatet i Natal nordmannen regelmessig i fengselet. Også den norske generalkonsulen i Rio de Janeiro avla vedkommende besøk. Hun hadde samtidig møter med dommeren, med sjefen for det føderale politiet i Natal samt med lederen for Paradis-aksjonen. Formålet med disse møtene var å innhente informasjon om saksgangen og rettsprosessene. Generalkonsulen tok også opp de vanskelige soningsforholdene med stedlige myndigheter. Det honorære konsulatet i Natal har videre vært til stede som observatør ved de fleste av rettshøringene som har funnet sted.

Dersom nordmannen ønsker det vil selvsagt utenrikstjenesten også fremover yte konsulær assistanse, innenfor gjeldende regler og retningslinjer.