Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:845 (2010-2011)
Innlevert: 03.02.2011
Sendt: 07.02.2011
Besvart: 14.02.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Mener statsråden generelt at en innvilget pensjon om 100 % AFP, som har hatt en selvstendig inntektsprøving, og som er riktig håndtert av søkeren, men erkjent feil håndtert av myndighetene, likevel kan danne grunnlag for regresskrav fra Nav fordi man ved tidligere behandling av en annen søknad har gitt andre opplysninger, og mener også statsråden at hver enkelt AFP søknad ikke er selvstendige søknader som skal ha individuell behandling, men er et ansvar for søkerne om alltid å se hele sitt Nav-forhold i sammenheng?

Begrunnelse

En arbeidstaker i mitt område tok ut 100 % AFP fra 1/1-2007 etter å ha hatt 40 % AFP fra november 2004 til 31/12-06. Han presenterte i oktober 2006 et regnestykke for NAV over sine etterslepsinnekter som han ville få utbetalt i 2007 når han gikk over til 100 % AFP.
NAV bekreftet skriftlig kort etter at etterslepsinntektene ikke var i strid med hans AFP-uttak i 2007.
To år senere får han likevel krav fra NAV om etterbetaling på grunn av for høy inntekt i 2007,men inntektene var ikke høyere enn det som var oppgitt og bekreftet riktig av NAV i oktober 2006.
Pensjonisten klaget uten å få medhold og har senere også krevet erstatning fordi han mente å ha innrettet seg etter de svar som ble gitt i skriftlig form fra NAV og som ikke var fraveket i hans inntektsforhold.
NAV har erkjent i saken at de har feilinformert pensjonisten ved uttak av hans 100 % AFP, men det anføres at fra NAV at han har fått annen informasjon om inntektsprøving flere år tidligere da han søkte og fikk 40 % AFP og derfor burde innrettet seg annerledes enn da han fikk skriftlig aksept for inntektsprøvingen.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Kompetansen til å behandle enkeltsaker er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, og med Trygderetten som uavhengig ankeinstans. Jeg ønsker derfor ikke å uttale meg om utfallet av konkrete enkeltsaker.

Jeg vil likevel påpeke at AFP etter gamle regler ytes i en periode på maksimalt fem år. En mottaker med sterkt varierende arbeidsinntekt kan være i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten en rekke ganger i løpet av stønadsperioden. Det vil generelt ikke være grunn til å gjenta all informasjon av betydning for utbetalingen av AFP hver gang det tas kontakt. Det behandlende organet må i utgangspunktet kunne forholde seg til de konkrete spørsmål som reises i det enkelte tilfelle.

Det er også slik at for meget utbetalt AFP etter gamle regler skal avregnes uavhengig av eventuell skyld hos mottaker eller feil hos det behandlende organet. Reglene skiller seg klart fra folketrygdens regler om tilbakekreving av feilutbetalinger. Dersom det vitterlig har skjedd en overbetaling av AFP i et kalenderår, skal dette avregnes i senere utbetalinger. Dette har blant annet sammenheng med at hoveddelen av utbetalt AFP er arbeidsgivernes penger.

Ved inntektsprøving og etteroppgjør av AFP gjelder følgende regler:

- Dersom pensjonisten etter uttak av pensjon har arbeidsinntekt (inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden) som overstiger 15 000 kroner, skal pensjonen reduseres ut fra forholdet mellom tidligere inntekt og framtidig inntekt.

- Pensjonen reduseres ut fra pensjonistens opplysninger om forventet framtidig inntekt.

- Når den faktiske inntekten for det enkelte år er kjent, det vil si etter at skatteligningen foreligger, skal det foretas et etteroppgjør.

- Dersom faktisk inntekt avviker fra det pensjonisten tidligere har oppgitt som forventet inntekt, skal pensjonen beregnes tilbake i tid, med mindre avviket er lavere enn 15 000 kroner.

- AFP reduseres ikke for såkalte etterslepsinntekter, det vil si arbeidsinntekt som pensjonisten kan dokumentere skriver seg fra arbeid eller virksomhet før AFP ble tatt ut.

- Vedtak om etteroppgjør kan påklages.

Jeg er for øvrig svært opptatt av at saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten er forutsigbar, rettferdig og trygt forankret i lovverket. I departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet er det formidlet at Arbeids- og velferdsetaten skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene og andre sosiale overføringsordninger på en god og effektiv måte. Det skal legges vekt på å sikre enhetlig forvaltningspraksis i etaten. Dette gjelder også behandlingen av saker om AFP i den grad behandlingen av denne ytelsen er lagt til etaten.