Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:826 (2010-2011)
Innlevert: 03.02.2011
Sendt: 04.02.2011
Besvart: 11.02.2011 av justisminister Grete Faremo

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): RITS-ordningen ble i mai 2009 vedtatt utvidet og i pressemelding nr.75-2009 fra Justisdepartementet ble det informert om at dette ikke skulle medføre ekstrautgifter for kommunene. Etter en domsavgjørelse i ankenemnda i Skien ble RITS-mannskapene gitt tillegg på kr.10000 per år. Årlige økte driftsutgifter nasjonalt ved utvidelsen av RITS-ordningen ble estimert til samlet kr.500000, mens reelle utgifter er blitt langt høyere.
Vil statsråden sørge for å innfri løftet om ingen ekstrautgifter til kommunene?

Begrunnelse

Det er positivt at ordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS) ble utvidet fra fire til syv brannvesen i kommuner langs norskekysten i 2009. I pressemelding nr. 75-2009 datert 18.05.2009, hvor regjeringens beslutning om denne utvidelsen ble annonsert, stod følgende:

"Ingen ekstrautgifter for kommunene (....) Utvidelsen av RITS-ordningen dekkes over Justisdepartementets budsjettområde og vil ikke medføre ekstrautgifter for kommunene. Materiell og opplæring er en engangsinvestering kostnadsberegnet til samlet ca. 4 millioner kroner. I tillegg er de årlige driftsutgiftene beregnet til samlet ca. 500 000 kroner."

Som følge av at krav om kompensasjon i form av tillegg for RITS-mannskap og høyere forsikring på grunn av økt risiko i arbeid, økt kompetanse og større arbeidsbelastning, ble RITS mannskap etter en domsavgjørelse i ankenemnda i Skien gitt et tillegg på kr. 10000 per år. Dette tillegget utgjør alene en merkostnad på kr. 480 000 for Brannvesenet Sør Rogaland.
Regjeringen har ikke lagt inn noen økte midler til dette formålet selv om forutsetningen var at kommunene ikke skulle få ekstrautgifter i forbindelse med utvidelsen av denne ordningen.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I 1993 ble alle landets brannvesen på generelt grunnlag pålagt å yte bistand ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Plikten til å bistå ble regulert i daværende brannvernlov som en følge av brannen i passasjerskipet Scandinavian Star i april 1990. Plikten er i hovedsak videreført i nåværende brann- og eksplosjonsvernlov.
Innsatsplikten ved branner og andre ulykkessituasjoner på skip er først og fremst innrettet mot passasjerskipsbranner, hvor det etter anmodning fra et skips kaptein, fremsatt via Hovedredningssentralene, kan være aktuelt å forsterke skipets egen innsats. Innsats fra landbasert brannvesen ved passasjerskipsbranner i rom sjø forutsetter at skipets egen brannberedskap fungerer, at regelverksbestemte tekniske krav er ivaretatt og at værforhold muliggjør innsats. Landbasert brannvesen verken kan eller skal være førsteinnsats ved branner i skip i rom sjø.
Kommuner som har regelmessige skipsanløp, særlig anløp av passasjerskip, må som følge av den generelle innsatsplikten sørge for at brannvesenet øver på brann- og ulykkesscenarier i skip. Det forventes imidlertid ikke at mindre brannvesen med begrenset kompetanse og utstyr skal gjøre innsats på skip i rom sjø utenfor egen kommunes grense.
Fra 1995 og frem til i dag har staten ved DSB inngått avtaler med enkelte større brannvesen for å ha en særlig trening og utrustning til å kunne bistå skip i rom sjø. Fra 2010 ble ordningen utvidet fra fire til syv brann- og redningsvesen. Avtalene mellom DSB og det enkelte RITS-brannvesen har en gyldighet på to år, og nåværende avtaler utløper 31.12.2012, og er avgrenset til å møte kravene i brann- og eksplosjonsvernloven. Som grunnlag for oppbygging av den særskilte, avtalebaserte RITS-ordningen, har staten dekket de respektive RITS-brannvesen materiellanskaffelser og kompetansetiltak. Videre gir staten ved DSB de brannvesenene som inngår i den avtalebaserte ordningen, hvert år økonomisk støtte for å vedlikeholde beredskapen. Den økonomiske støtten er i hovedsak rettet mot RITS-brannvesenes vedlikehold av kompetanse og materiell.
Den årlige økonomiske støtten har ikke vært ment å skulle dekke særlige lønnstillegg til brannmannskapene. Avlønning og godtgjørelser forøvrig er ikke omfattet av den eksisterende avtalen med det enkelte RITS-brannvesen. Tvert om er det i avtalens punkt syv, om konsekvenser, fastslått at staten ikke påføres arbeidsgiveransvar som følge av avtalen. Alle forhold knyttet til lønn og godtgjørelser håndteres etter de spilleregler og rutiner som gjelder mellom partene i arbeidslivet. Forøvrig er det i den nevnte avtales punkt syv om konsekvenser, åpnet for at avtalen kan reforhandles i kontraktsperioden dersom partene er enig om det, eller dersom rammebetingelsene endres vesentlig.