Svar
Sigbjørn Johnsen: I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 presenterer Finansdepartementet fordelingsvirkningene av skattesystemet. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum.
Tabell 6.1 i Prop. 1 LS (2010-2011) viser gjennomsnittlig skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt (korrigert versjon i rettebrev av 26.10.2010). I denne beregningen er trygdeavgiften, skatten på alminnelig inntekt, toppskatt og formuesskatt inkludert. Beregningen viser at skattebelastningen varierer over inntektsfordelingen. Personer med inntekt under 150 000 har i gjennomsnitt en skatt på 6,0 pst. av bruttoinntekten mens personer med en inntekt over 3 mill. har i gjennomsnitt en skatt på 41,9 pst. av bruttoinntekten. I gjennomsnitt for alle personer er skatten 24,8 pst. av bruttoinntekten.
Tabell 6.1 Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner
Bruttoinntekt. 1000-kronerAntallGjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2010Gjennom-snittlig endring i skatt med forslaget Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent
0 – 150562 0005 700-1 2006,0
150 – 200350 80016 100-2 7007,6
200 – 250352 90029 700-1 30012,6
250 – 300345 60047 400-50017,1
300 – 350356 50066 00020020,3
350 – 400364 50083 00050022,3
400 – 450325 60099 30060023,5
450 – 500265 600116 20060024,7
500 – 600331 100144 30060026,6
600 – 750232 400194 30070029,3
750 – 1000151 500275 10070032,3
1000 – 200099 200464 40090036,2
2000 – 300010 700941 3001 00039,4
3000 og over7 7002 651 8001 60041,9
I alt3 756 20096 900-30024,8
1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
I Prop. 1 LS (2010-2011) presenteres også beregninger som viser fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftssystemet når det også tas hensyn til størrelsen på den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen.
En persons forbruksmuligheter bestemmes av hvilke ressurser den enkelte har til rådighet. Disse ressursene inkluderer bl.a. inntekt etter skatt, nettoformue, verdi av offentlige varer og tjenester og hjemmeproduksjon. Ideelt sett burde en sett på samlede forbruksmuligheter i analyser av hvordan ressursene er fordelt i befolkningen. På grunn av målevanskeligheter er det imidlertid mest vanlig å basere fordelingsanalyser på inntekt.
I beregningsmetoden som er brukt i tabell 6.1, benyttes skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper. Det gir ikke et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringene slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. En persons forbruksmuligheter har sammenheng med den husholdningen personen tilhører. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, f.eks. til bolig, bil og strøm (stordriftsfordeler), og personer uten egen inntekt kan likevel ha forbruksmuligheter hvis de tilhører en husholdning hvor andre har inntekter (forsørgeransvar). Beregningene nedenfor tar hensyn til dette.
For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar tilordnes hvert medlem av husholdningen en justert inntekt («ekvivalentinntekt») som er større enn husholdningens faktiske inntekt per person. Den justerte inntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som vedkommende har som del av den større husholdningen.
Det finnes ulike skalaer for å justere inntekten til personer som inngår i en større husholdning. Finansdepartementet benytter den såkalte kvadratrotskalaen, som bl.a. har vært brukt i en rekke offentlige utredninger. Kvadratrotskalaen innebærer at det enkelte husholdningsmedlems inntekt fastsettes som samlet husholdningsinntekt dividert med kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det vil for eksempel si at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy bruttoinntekt som en énpersonshusholdning for å ha like forbruksmuligheter.
At man benytter ekvivalentinntekt i stedet for faktisk inntekt kan bety noe for skatteprosentene for de enkelte inntektsgruppene, men samlet skatteprosent blir den samme med begge metodene. Det å bruke ekvivalentinntekt er dessuten nødvendig for å beregne avgiftsbelastningen.
Tabell 1 viser tallene bak figur 6.4 i Prop. 1 LS (2010-2011). Tabellen viser det samlede nivået på skatter og avgifter per person med 2010-regler, målt i prosent av den justerte inntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i en husholdning på 4 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil for eksempel havne i inntektsgruppe 8, mens husholdningsmedlemmene i en husholdning på 2 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil havne i inntektsgruppe 10. Tabellen viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav justert inntekt) også har lavere skatt enn personer med høye forbruksmuligheter.
Anslaget på ekvivalent skatt er basert beregninger gjort på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt.
Anslaget på ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Konsum. LOTTE-Konsum viser hvordan husholdningenes konsum av ulike varer og tjenester varierer over inntektsfordelingen, og modellen kan derfor danne et utgangspunkt for å beregne husholdningenes avgiftsbelastning totalt og hvordan den varierer over inntektsfordelingen. En nærmere beskrivelse av disse beregningene følger vedlagt.
Tabell 1 Skatt og avgift per person i prosent av justert inntekt. Lønns- og prisjusterte 2010-regler.
DesilEkvivalent bruttoinntekt
lavest – høyest
(kroner)Ekvivalent bruttoinntekt
Gjennomsnitt
(kroner)Ekvivalent skatt
(kroner)Ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter
(kroner)Skatter og avgifter som andel av bruttoinntekt (prosent)
10 – 134 97991 4586 387 13 742 22,0
2134 979 – 182 533159 78720 661 22 399 26,9
3182 533 – 220 926202 33535 477 27 458 31,1
4220 926 – 253 769 237 71447 862 31 438 33,3
5253 796 – 284 279268 99058 502 35 079 34,7
6284 279 – 317 488300 51469 313 38 825 36,0
7317 488 – 356 803 336 28481 765 43 045 37,1
8356 803 – 410 236381 62898 736 48 064 38,5
9410 236 – 504 346451 258125 814 55 535 40,2
10 504 346 – 758 514259 996 84 182 45,4
Alle318 84880 451 39 977 37,7
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Vedlegg til svar:
For tabell i svar, og vedlegg til svar, se lenke:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2011/svar-pa-spm-841-fra-christian-tybring-gj.html?id=633554