Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:841 (2010-2011)
Innlevert: 04.02.2011
Sendt: 07.02.2011
Besvart: 14.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Kan finansministeren vise utregningene i stolpediagrammet presentert i pressemelding fra Finansdepartementet av 2. februar 2011, samt angi for hvilke inntektsintervaller de ulike desilene i diagrammet gjelder?

Begrunnelse

2. februar 2011 offentliggjorde Finansdepartementet en pressemelding der man hevder at skattenivået i Norge er 38 pst. i gjennomsnitt av husholdningenes bruttoinntekt, fordelt på 25 pst. skatt og 13 pst. på avgifter. Stolpediagrammet man dokumenterer dette med er også vist i Prop. 1 LS (2010-2011). Finansdepartementet angir ikke i detalj hvordan man har regnet seg frem til disse tallene, og stolpediagrammet viser desiler og ikke inntektsintervaller. Jeg ber derfor om at utregningene for hver stolpe vises spesifisert på skatter og avgifter slik at disse kan etterkontrolleres, samt at man angir inntektsintervaller i diagrammet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 presenterer Finansdepartementet fordelingsvirkningene av skattesystemet. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum.

Tabell 6.1 i Prop. 1 LS (2010-2011) viser gjennomsnittlig skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt (korrigert versjon i rettebrev av 26.10.2010). I denne beregningen er trygdeavgiften, skatten på alminnelig inntekt, toppskatt og formuesskatt inkludert. Beregningen viser at skattebelastningen varierer over inntektsfordelingen. Personer med inntekt under 150 000 har i gjennomsnitt en skatt på 6,0 pst. av bruttoinntekten mens personer med en inntekt over 3 mill. har i gjennomsnitt en skatt på 41,9 pst. av bruttoinntekten. I gjennomsnitt for alle personer er skatten 24,8 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 6.1 Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt. 1000-kroner Antall Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2010 Gjennom-snittlig endring i skatt med forslaget Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent

0 – 150 562 000 5 700 -1 200 6,0

150 – 200 350 800 16 100 -2 700 7,6

200 – 250 352 900 29 700 -1 300 12,6

250 – 300 345 600 47 400 -500 17,1

300 – 350 356 500 66 000 200 20,3

350 – 400 364 500 83 000 500 22,3

400 – 450 325 600 99 300 600 23,5

450 – 500 265 600 116 200 600 24,7

500 – 600 331 100 144 300 600 26,6

600 – 750 232 400 194 300 700 29,3

750 – 1000 151 500 275 100 700 32,3

1000 – 2000 99 200 464 400 900 36,2

2000 – 3000 10 700 941 300 1 000 39,4

3000 og over 7 700 2 651 800 1 600 41,9

I alt 3 756 200 96 900 -300 24,8

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I Prop. 1 LS (2010-2011) presenteres også beregninger som viser fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftssystemet når det også tas hensyn til størrelsen på den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen.

En persons forbruksmuligheter bestemmes av hvilke ressurser den enkelte har til rådighet. Disse ressursene inkluderer bl.a. inntekt etter skatt, nettoformue, verdi av offentlige varer og tjenester og hjemmeproduksjon. Ideelt sett burde en sett på samlede forbruksmuligheter i analyser av hvordan ressursene er fordelt i befolkningen. På grunn av målevanskeligheter er det imidlertid mest vanlig å basere fordelingsanalyser på inntekt.

I beregningsmetoden som er brukt i tabell 6.1, benyttes skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper. Det gir ikke et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringene slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. En persons forbruksmuligheter har sammenheng med den husholdningen personen tilhører. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, f.eks. til bolig, bil og strøm (stordriftsfordeler), og personer uten egen inntekt kan likevel ha forbruksmuligheter hvis de tilhører en husholdning hvor andre har inntekter (forsørgeransvar). Beregningene nedenfor tar hensyn til dette.

For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar tilordnes hvert medlem av husholdningen en justert inntekt («ekvivalentinntekt») som er større enn husholdningens faktiske inntekt per person. Den justerte inntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som vedkommende har som del av den større husholdningen.

Det finnes ulike skalaer for å justere inntekten til personer som inngår i en større husholdning. Finansdepartementet benytter den såkalte kvadratrotskalaen, som bl.a. har vært brukt i en rekke offentlige utredninger. Kvadratrotskalaen innebærer at det enkelte husholdningsmedlems inntekt fastsettes som samlet husholdningsinntekt dividert med kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det vil for eksempel si at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy bruttoinntekt som en énpersonshusholdning for å ha like forbruksmuligheter.

At man benytter ekvivalentinntekt i stedet for faktisk inntekt kan bety noe for skatteprosentene for de enkelte inntektsgruppene, men samlet skatteprosent blir den samme med begge metodene. Det å bruke ekvivalentinntekt er dessuten nødvendig for å beregne avgiftsbelastningen.

Tabell 1 viser tallene bak figur 6.4 i Prop. 1 LS (2010-2011). Tabellen viser det samlede nivået på skatter og avgifter per person med 2010-regler, målt i prosent av den justerte inntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i en husholdning på 4 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil for eksempel havne i inntektsgruppe 8, mens husholdningsmedlemmene i en husholdning på 2 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil havne i inntektsgruppe 10. Tabellen viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav justert inntekt) også har lavere skatt enn personer med høye forbruksmuligheter.

Anslaget på ekvivalent skatt er basert beregninger gjort på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt.

Anslaget på ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Konsum. LOTTE-Konsum viser hvordan husholdningenes konsum av ulike varer og tjenester varierer over inntektsfordelingen, og modellen kan derfor danne et utgangspunkt for å beregne husholdningenes avgiftsbelastning totalt og hvordan den varierer over inntektsfordelingen. En nærmere beskrivelse av disse beregningene følger vedlagt.

Tabell 1 Skatt og avgift per person i prosent av justert inntekt. Lønns- og prisjusterte 2010-regler.

Desil Ekvivalent bruttoinntekt

lavest – høyest

(kroner) Ekvivalent bruttoinntekt

Gjennomsnitt

(kroner) Ekvivalent skatt

(kroner) Ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter

(kroner) Skatter og avgifter som andel av bruttoinntekt (prosent)

1 0 – 134 979 91 458 6 387 13 742 22,0

2 134 979 – 182 533 159 787 20 661 22 399 26,9

3 182 533 – 220 926 202 335 35 477 27 458 31,1

4 220 926 – 253 769 237 714 47 862 31 438 33,3

5 253 796 – 284 279 268 990 58 502 35 079 34,7

6 284 279 – 317 488 300 514 69 313 38 825 36,0

7 317 488 – 356 803 336 284 81 765 43 045 37,1

8 356 803 – 410 236 381 628 98 736 48 064 38,5

9 410 236 – 504 346 451 258 125 814 55 535 40,2

10 504 346 – 758 514 259 996 84 182 45,4

Alle 318 848 80 451 39 977 37,7

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Vedlegg til svar:

For tabell i svar, og vedlegg til svar, se lenke:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2011/svar-pa-spm-841-fra-christian-tybring-gj.html?id=633554