Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:851 (2010-2011)
Innlevert: 07.02.2011
Sendt: 09.02.2011
Besvart: 17.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mange stiller spørsmål ved regelendringen Skattedirektoratet iverksatte i kampen mot å unngå falske identiteter. Konsekvensen av at svensker som arbeider i Norge mer enn 6 måneder nå må folkeregistrere seg, og ikke lenger får tilgang til såkalt D-nummer, kan være at vi mister viktig arbeidskraft. Ifølge Aftenposten reagerer svenske myndigheter, og handelsministeren har tatt kontakt med den norske regjeringen.
Mener statsråden at regelendringen er nødvendig, eller vil han vurdere mer målrettede tiltak mot falske identiteter?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten er det 28 000 svensker som arbeider i Norge, og en regelendring som har utgangspunkt i å stoppe falske identiteter vil kunne ramme denne gruppen utilsiktet. Det antydes også at den nye regeltolkningen kan være et brudd med den nordiske konvensjonen om folkeregistrering.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Med virkning fra 17. januar 2011 innførte Skattedirektoratet nye rutiner for identitetskontroll ved tildeling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Dette er gjort som et tiltak for å få bukt med de tilfellene der utenlandske borgere har fått tildelt D-nummer og deretter skattekort på grunnlag av falsk legitimasjon. De nye rutinene innebærer at det skal foretas en identitetskontroll ved personlig oppmøte på skattekontoret når personer som tidligere har fått D-nummer søker om skattekort. Rutineendringene medfører også bedre kontroll av reglene om bostedsregistrering i Norge.

Jeg vil understreke at det dreier seg om rutineendringer, og ikke regelendringer, verken når det gjelder tildeling av D-nummer og utstedelse av skattekort, eller når det gjelder reglene for bostedsregistrering i Norge.

Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge midlertidig og kortvarig(under seks måneder) skal registreres i folkeregisteret med D-nummer. Etter de norske reglene for bostedsregistrering skal personer som kommer fra utlandet som har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig melde innflytting, og vil dermed få fødselsnummer. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Dette betyr at mange svenske arbeidsinnvandrere skal anses som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig. Jeg vil imidlertid presisere at dagpendlere som arbeider i Norge uten å ha bolig her som de overnatter i, ikke skal bostedsregistreres i Norge etter gjeldende regler.

Det er inngått en nordisk overenskomst om folkeregistrering, sist revidert per 1. november 2004 (og i kraft 1. januar 2007). I følge denne kan ikke en person være registrert bosatt i to nordiske land samtidig. Avgjørelsen om bostedsregistrering er lagt til innflyttingslandets registreringsmyndighet. Før konvensjonene ble revidert i 2004 var det etter norsk rett slik at de norske innenlandske regler om flytting også gjaldt for dem som flyttet inn fra de nordiske landene. Dette innebar bl.a. at svenske gifte og familieforsørgere som pendlet til Norge, ble ansett som fortsatt bosatt i Sverige. I forbindelse med revisjon av konvensjonen i 2004 ble Norge bedt om å endre bostedsreglene slik at det ikke var ulike vilkår for registrering av nordiske og ikke-nordiske flyttinger. Dette medførte at det ikke lenger skal tas hensyn til at personer er gift eller pendlere.

Det felles svensk/norske arbeidsmarkedet er viktig for samarbeidet mellom våre to land. Det er en ordning som har tjent oss godt i flere tiår. Jeg er opptatt av at dette fortsatt både skal fungere godt og være til felles nytte. Jeg vil se nærmere på om det innenfor det handlingsrommet vi har både i forhold til den nordiske konvensjonen om flytting og EØS-regelverket, kan være aktuelt å endre de norske reglene om bostedsregistrering. Finansdepartementet har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer endringer av regelverket om bostedsregistrering og mulige strakstiltak.

Som et strakstiltak har Skattedirektoratet informert skattekontorene om at saker om bostedsregistrering, som har oppstått som følge av at personer med D-nummer søker om skattekort for annet år på rad, stilles i bero inntil videre. Det innebærer at personer med D-nummer, herunder svenske pendlere, inntil videre bare vil bli bostedsregistrert i Norge dersom de selv ber om det. SKD har også gitt instruks til skattekontorene om at denne gruppen skal få skattekort uavhengig av spørsmålet om bostedsregistrering.

Vi har også tatt kontakt med det svenske Finansdepartementet for å innhente informasjon om svenske erfaringer om registreringsforhold, og om svenske konsekvenser av norsk bostedsregistrering.

Når det gjelder tiltak for å hindre at utenlandske borgere får tildelt D-nummer på grunnlag av falsk legitimasjon, kan jeg opplyse at det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens D-nummerordning, identifisere eventuelle svakheter og foreslå eventuelle tiltak som kan bedre ordningen. Arbeidsgruppen er nå i gang med arbeidet, og består av medlemmer fra Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Skattedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.