Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:861 (2010-2011)
Innlevert: 09.02.2011
Sendt: 10.02.2011
Besvart: 18.02.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Er statsråden bekvem med at det kun er 24 timers akuttberedskap for barnevernet i 110 av landets kommuner?

Begrunnelse

I en ny rapport fra NOVA om akuttberedskapen i barnevernet kan vi lese at kun 110 av landets kommuner har døgnkontinuerlig akuttberedskap for barnevernssaker. Mellom Trondheim og Tromsø finnes det ikke en eneste barnevernvakt. Det er ikke lovfestet at kommuner skal ha en egen akuttberedskap for barn. Mange kommuner prioriterer allikevel dette. Konklusjonene fra NOVA viser at det er store forskjeller i dekningsgraden for akuttberedskap i kommunene. Tre fjerdedeler av befolkningen var dekket av akuttberedskap etter kontortid, men at forskjellen mellom by og land er drastisk. Dekningsgraden er dårligere jo mindre befolkningen i kommunene er.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Alle barn, uavhengig av hvor de bor i landet, har krav på bistand og hjelp i akutte krisesituasjoner. Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Hver kommune skal ha en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven. Ut over dette er det opp til den enkelte kommune å organisere barneverntjenesten på den måten de finner mest hensiktsmessig etter lokale behov og forhold. Mange kommuner har valgt å sikre denne retten gjennom bruk av barnevernvakter.
Barnevernvakten er den mest omfattende akuttberedskapen i barnevernet. Primæroppgaven er å bistå familier, barn og unge i krisesituasjoner utenom ordinær kontortid. Organiseringen av barnevernvakten er ikke regulert i lov eller forskrift, men alle tiltak barnevernvakten iverksetter og rår over, er hjemlet i barnevernloven. Barnevernvakten er ofte lokalisert i tilknytning til politihuset for å forenkle kontakten mellom etatene.
Det er ulik organisering av barnevernets akuttberedskap i kommunene. I NOVA rapporten Problemer har ikke kontortid – akuttberedskapen i barnevernet fra 2009 fremkommer det at tre fjerdedeler av befolkningen er dekket av akuttberedskap etter kontortid, og at alle landets kommuner med over 6000 barn under 18 år har akuttberedskap. Rapporten viser videre at 110 kommuner er tilknyttet en kommunal eller interkommunal barnevernvakt.
Kommuner som ikke er tilknyttet en barnevernvakt har andre former for akuttberedskap. NOVA rapporten viser at en fjerdedel av barn under 18 år bor i kommuner uten organisert akuttberedskap i barnevernet. I disse kommunene vil politiet/lensmannen være den offentlige etat man kan henvende seg til i akutte krisesituasjoner utenom kontortid. Det følger av barnevernloven § 4-6 annet ledd at både barnverntjenestens leder og politiet har kompetanse til å treffe vedtak om akuttplassering.
Alle barn som utsettes for omsorgsvikt og overgrep skal få hjelp tidligst mulig. Dette innebærer blant annet at barn og unge skal få hjelp i akutte krisesituasjoner når som helst på døgnet. Hvordan kommunene velger å organisere denne hjelpen er som nevnt opp til kommunene selv, og varierer etter kommunale behov og forhold.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen i 2009 opprettet en landsdekkende gratis nødtelefon med telefonnummer 11611. Opprettelsen av denne telefonen er et ledd i å styrke akuttberedskapen. Alarmtelefonen er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. Målgruppene er i første rekke barn og unge som er utsatt for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. I løpet av året evalueres alarmtelefonen etter ekstern utlysning av oppdraget. Vi vil da få svar på om dette tilbudet har fungert etter intensjonene – å styrke akuttberedskapen for barn som trenger det.