Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:863 (2010-2011)
Innlevert: 09.02.2011
Sendt: 10.02.2011
Besvart: 17.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Det fremgår av begrunnelsen at norsk fiskerinæring ikke kan moderniseres ved hjelp av myndighetenes vedtatte strukturpolitikk samt ha tillit til at aktørene kan forvente forutsigbare skatteregler og lik praksis fra skattemyndighetene over tid.
Hva vil statsråden foreta seg for å endre på den situasjonen?

Begrunnelse

I forbindelse med omstrukturering og kvotehandel for å modernisere fiskeflåten, er en mye benyttet metode ved kvotesalg at det selgende rederi/selskap, selger en andel i sitt rederi til et nytt investeringsselskap som kjøper har etablert til bruk for dette formål. Når det nye selskapet har kjøpt seg inn selgers opprinnelige rederi/selskap, blir det sistnevnte oppløst hvor det skjer en fusjon tilbake til de respektive eierselskap hvor kvoten følger med til kjøpers rederi/selskap. Begrunnelsen for beskrevne fremgangsmåte er at fiskekvoter ikke er fritt omsettelige. En overføring betinger ervervstillatelse fra myndighetene. Derfor har rettighetene blitt overført direkte fra selger til kjøpers rederi/selskap. Dette har fra myndighetenes side vært en akseptert metode i mange år. Skattemyndighetene har nå imidlertid endret innstilling til dette og mener at de nye selskapene får kvotene "vederlagsfritt". Nye eiere av kvotene altså både å måtte betale dyrt for kvotekjøp i omstrukturering som er myndighetenes vedtatte politikk, og får i tillegg en skatteregning på selve kjøpesummen. En tilleggsproblematikk men ikke mindre alvorlig for de berørte, er at kravene kommer lang tid etter handlene. Dette er problematisk for en næring som ikke har gjort annet enn å innrette seg etter klare signaler og praksis fra myndighetene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper mv. som hovedregel er fritatt for skatteplikt på aksjeinntekter (gevinst og utbytte på aksjer mv.). Samtidig vil salg av eiendeler og rettigheter fra aksjeselskaper utløse skatt på gevinst eller fradrag for tap etter de ordinære reglene i skatteloven.
Det følger av dette at salg av eiendeler og rettigheter fra et selskap vil utløse beskatning. I mange tilfeller kan en alternativ framgangsmåte være å selge aksjer i selskapet som eier de aktuelle eiendelene som ønskes overdratt. Gevinsten ved salg av aksjer vil da være omfattet av fritaksmetoden.
I enkelte tilfeller gjennomføres det forutgående og/eller etterfølgende interne omorganiseringer av de aktuelle selskapene for å legge til rette for at salget kan gjennomføres som aksjesalg. For eksempel kan eiendeler utfisjoneres til et nytt selskap, før aksjene i sistnevnte selskap selges. Slike omorganiseringer kan på nærmere vilkår gjennomføres skattefritt.
I noen tilfeller kan det imidlertid reises spørsmål om de omstruktureringene som foretas i forbindelse med salget har noen egenverdi utover å spare skatt. Dette kan gi grunnlag for å vurdere om transaksjonene kan tilsidesettes etter de ulovfestede reglene om gjennomskjæring. Skattemessig gjennomskjæring innebærer at transaksjonen, eller deler av denne, gis andre skattemessige virkninger for skatteyteren enn det som normalt skulle følge av transaksjonen.
Et grunnvilkår for gjennomskjæring er etter rettspraksis at det hovedsakelige formål med den aktuelle disposisjonen må ha vært å spare skatt. Dersom dette er tilfelle, beror spørsmålet om det skal foretas gjennomskjæring på en totalvurdering av disposisjonens formål, virkninger og øvrige omstendigheter, og om den ut fra en slik totalvurdering framstår som illojal mot skattereglenes formål. Rent generelt antas det at konsesjonsrettslige forhold vil kunne tilsi at visse transaksjoner har en egenverdi utover det å oppnå en skattebesparelse, men jeg understreker at slike forhold må vurderes konkret i den enkelte sak. Det er videre grunn til å påpeke at man i relasjon til reglene om ulovfestet gjennomskjæring vurderer alle ledd i en transaksjonskjede samlet, og ikke enkeltstående disposisjoner hver for seg.
I andre tilfeller kan det være aktuelt å fravike skattyters påstand om hvordan skattereglene skal anvendes på et gitt faktum. Dette kan medføre at de skattemessige virkningene av en eller flere enkeltstående transaksjoner som inngår i en omstrukturering i forbindelse med salg, blir en annen enn det som er anført av skattyter. En slik fravikelse skjer på bakgrunn av en tolkning av lovfestede regler og anvendelse av disse på et gitt faktum, og utgjør således ikke anvendelse av reglene om ulovfestet gjennomskjæring. Et eksempel kan her være at en anført skattefri omorganisering omklassifiseres til en skattepliktig transaksjon, basert på en tolkning av reglene om skattepliktig realisasjon eller skattepliktig uttak.
Hvorvidt det er grunnlag for å anvende reglene om gjennomskjæring eller å foreta en
omklassifisering av en transaksjon på bakgrunn av en tolkning av reglene i skatteloven, beror således på en helhetsvurdering av forholdene i den enkelte sak. Det er opp til ligningsmyndighetene å ta stilling til faktum, samt hvilke skattemessige konsekvenser et gitt faktum innebærer, i forbindelse med ligningen av den enkelte skattyter. Hvorvidt de transaksjonene representanten Bakke-Jensen nevner i sitt spørsmål gir grunnlag for skattemessig gjennomskjæring eller omklassifisering på bakgrunn av en tolkning av skattereglene, må derfor vurderes konkret av ligningsmyndighetene i den enkelte sak på bakgrunn faktum i saken.