Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:867 (2010-2011)
Innlevert: 09.02.2011
Sendt: 10.02.2011
Besvart: 17.02.2011 av justisminister Grete Faremo

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan vil statsråden bidra til å gjennomgå saker om prøveløslatelse for forvaringsdømte med sikte på eventuelle regelendringer for å smale inn muligheten for prøveløslatelse, og vil statsråden bidra til å sikre at personer som bor i samme område som en prøveløslatt forvaringsdømt blir informert om dette slik at de kan ta forholdsregler, og vil statsråden sørge for at eventuelle fremtidige prøveløslatelser av forvaringsdømte bosettes slik at de er langt unna nærmeste naboer?

Begrunnelse

Personer som får forvaringsdom dømmes slik fordi faren for gjentakelse fremstår som overhengende. Når det er begått alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser kan forvaringsdommen bety at den dømte må bli i fengsel livet ut.
I enkelte tilfeller slippes imidlertid forvaringsdømte ut på prøve. For tiden er det 16 slike prøveløslatelser. Domstolen avgjøre spørsmålet om prøveløslatelse og setter vilkår for denne.
I ett slikt tilfelle i Vestfold er en person som er dømt til forvaring etter mordbrann ute på prøve. Vedkommende er bosatt i et boligstrøk. Sikkerhetstiltakene er omfattende og inneholder bl.a. døgnbemannet bolig med "utbruddsalarm" og vedkommende følges alltid av to vakter som kan holde ham igjen ved bruk av tvang. Sikkerhetstiltakene i seg selv er så omfattende at en kan sette spørsmålstegn ved om den reelle faren for gjentakelse er tilstrekkelig redusert til at prøveløslatelse kan tillates.
Særlig i alvorlige volds- og sedelighetssaker hvor gjentakelsesfaren er stor, fremstår det som avgjørende for tilliten til systemet at såkalt prøveløslatelse bare gis til personer hvor faren for gjentakelse rent faktisk er redusert og at dette støttes fra sakkyndig hold. I slike saker vil behovet for sikkerhetstiltak være mindre enn i saker hvor gjentakelsesfaren fortsatt er til stede, og hvor løslatelse som hovedregel ikke skal skje.
Bosetting av slike personer skaper en rekke utfordringer, særlig med hensyn til andre som bor i nærområdet. Personen jeg omtaler ovenfor er dømt for å tenne på et bolighus hvor to barn ble drept. Hendelsen skjedde i 2000, altså for bare ti-elleve år siden. Det fremstår som svært urimelig at en person dømt for mordbrann og drap på to barn løslates på prøve etter så kort tid, og det er åpenbart at dette medfører frykt i boområdet vedkommende befinner seg.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Når faren for ny alvorlig kriminalitet er særlig stor, kan en lovbryter dømmes til forvaring. Forvaring kan forlenges hvis risikoen for ny alvorlig kriminalitet fortsatt er til stede når den opprinnelige tidsrammen er over. De som er farlige eller ikke har til hensikt å endre sitt kriminelle livsmønster, skal samfunnet beskyttes mot. Folk skal kjenne seg trygge på at personer som begår alvorlig kriminalitet, ikke begår slik kriminalitet på nytt.
Lovgiver har åpnet for at forvaringsdømte innenfor trygge rammer kan tilbakeføres til et liv utenfor fengsel. Prøveløslatelse kan begjæres av domfelte selv eller av kriminalomsorgen. Spørsmålet om det er grunnlag for prøveløslatelse beror på en konkret vurdering av om domfelte har oppnådd en så stor grad av egenutvikling og ansvarlighet at slik løslatelse er sikkerhetsmessig forsvarlig. Påtalemyndigheten fremmer saken for domstolen, som avgjør den ved dom. Dersom påtalemyndigheten samtykker, kan prøveløslatelse likevel besluttes av kriminalomsorgen. Prøvetiden fastsettes fra ett til fem år. Både retten og kriminalomsorgen har adgang til å sette omfattende vilkår for prøveløslatelsen, som oppfølgning av friomsorgen, bestemmelser om oppholdssted, arbeidssted, utdanning og forbud mot bruk av rusmidler.
Representanten Amundsen viser som begrunnelse til sitt spørsmål til et tilfelle i Vestfold, hvor en forvaringsdømt domfelt for alvorlige straffbare handlinger, er prøveløslatt til et boligstrøk. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men vil på generelt grunnlag understreke at det blir vurdert og etablert omfattende sikkerhetstiltak rundt den prøveløslatte blant annet gjennom kontinuerlig tilsyn dersom det vurderes nødvendig. Enkelte forvaringsdømte vil ved prøveløslatelse ha behov for omfattende omsorgs- og kontrolltiltak. Dette kan gjelde forvaringsdømte med lettere psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller rusproblemer. For denne gruppen er det adgang til å fastsette vilkår om opphold i kommunal omsorgsbolig eller institusjon med døgnkontinuerlig bemanning. Ved opphold i kommunal omsorgsbolig har hjemkommunen et spesielt ansvar for å følge opp prøveløslatte gjennom særskilt tilrettelagte tiltak for disse. Prøveløslatelse med vilkår om opphold i institusjon eller kommunal boenhet er hjemlet i straffeloven og kan bare besluttes av retten.
Det er et vilkår at institusjonen eller kommunen samtykker i oppholdet, og at løslatelse ansees som sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette vurderes grundig både av kriminalomsorgen og retten i den enkelte sak. Det kreves særlige grunner for løslatelse til kommunal omsorgsbolig eller institusjon. Slike særlige grunner kan være at forvaringsdømte er psykisk utviklingshemmet eller at vedkommende har andre omfattende problemer.
Typiske vilkår kan være at domfelte skal ha opphold i kommunal bolig eller institusjon med heldøgns bemanning og tilsyn hvor domfelte nærmest blir fotfulgt. Det vil også være andre individuelt tilpassede vilkår. Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse. Ved alvorlige brudd på vilkår vil den domfelte bli tilbakeført til forvaringsanstalt. Jeg mener derfor at sikkerheten i forbindelse med forsterkede løslatelsesopplegg til kommunale omsorgsboliger/ institusjoner er tilfredsstillende ivaretatt. Dette er også en gruppe forvaringsdømte som det er hensiktsmessig å plassere i hjemkommunen fordi de ofte har behov for omfattende oppfølging etter at straffen er gjennomført.
Da Stortinget vedtok nye regler om strafferettslig utilregnelighet, særreaksjoner og forvaring, ble det understreket at reglene burde etterkontrolleres etter en viss tid. Justisdepartementet oppnevnte i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet 18. mai 2006 en utredningsgruppe som skulle forestå denne etterkontrollen. Utredningsgruppen som ble ledet av psykiater Øystein Mæland, la frem sin utredning 30. april 2008. Utredningsgruppen kom med en rekke forslag og anbefalinger i sin rapport – dels forslag til lovendringer, dels forslag til andre endringer eller videre utredninger. Justisdepartementet følger opp rapporten i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.
Når det spesielt gjelder informasjon om plassering av forvaringsdømte ved prøveløslatelse åpner dagens regelverk for at fornærmede eller etterlatte kan få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelse. Det kan også stilles vilkår for prøveløslatelsen at den prøveløslatte ikke skal ta kontakt med eller oppsøke fornærmede eller etterlatte. Hensikten med å varsle er særlig at fornærmede eller dennes etterlatte kan forberede seg på muligheten til å påtreffe domfelte. Sikkerheten og borgernes behov for trygghet er ivaretatt gjennom vilkårene for prøveløslatelse ved at ingen forvaringsdømt som utgjør en fare for samfunnet skal prøveløslates. Det er imidlertid ikke planer om å informere personer som bor i samme område om prøveløslatte forvaringsdømte.
Trygghet for samfunnet er et overordnet mål for regjeringens kriminalpolitikk. Dette målet setter rammene for straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet. Hensynet til samfunnstryggheten skal prege både politikken, lov- og regelverket og den daglige skjønnsutøvelsen. Dette gjelder også ved prøveløslatelse av forvaringsdømte.