Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:871 (2010-2011)
Innlevert: 09.02.2011
Sendt: 10.02.2011
Besvart: 17.02.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Ifølge Nasjonal Transportplan 2010-2019 er det rundt 60.000 bussholdeplasser og knutepunkter i Norge som trenger oppgradering for å tilfredsstille kravene til universell utforming, og universell utforming trekkes frem som en hovedmålsetting for neste NTP i rapporten "Nasjonal Transportplan 2014-2023 Utredningsfasen - Revisjon av målstruktur". Med en kostnad på 500.000 per holdeplass/knutepunkt, kan regningen bli 30 mrd. kroner.
Hvor mye mener statsråden at det er riktig å bruke per bruker per holdeplass?

Begrunnelse

Målsettingen om universell utforming er bakgrunnen for at busslommene på Nordbyveien FV 581 ble fylt igjen, jf. skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1420 (2009-2010). Det er all grunn til å frykte at tilsvarende tiltak andre steder både vil være svært dyre, og redusere fremkommeligheten for bilistene. I delrapporten ”Nasjonal Transportplan 2014-2023 Utredningsfasen – universell utforming” står det en tabell på side 25 som gir en god idé om hva slags kostnader vi kan forvente per bussholdeplass.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Visjonen og målene i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og Nasjonal Transportplan 2010-2019 er et inkluderende samfunn der flest mulig skal kunne delta på ulike samfunnsområder. Transport er et samfunnsområde som har stor betydning, fordi transportsystemet gjør at vi kan forflytte oss mellom ulike samfunnsarenaer som hjem, skole og arbeid.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gjennom notatet ”Funksjonshemmende kollektivtransport” vist at noen befolkningsgrupper har lavere bruk av kollektivtransport enn andre, og samtidig opplever vansker med å reise kollektivt oftere enn andre. Gruppene dette gjelder, er særlig eldre, personer med dårlig helse og personer med nedsatt funksjonsevne. Studien har også vist at omtrent halvparten av respondentene som oppga at de har vansker med å reise kollektivt, ikke har nedsatt funksjonsevne, noe som betyr at tilgjengelighet i kollektivtransporten ikke er en problemstilling som kan begrenses til en mindre gruppe i befolkningen.

Nasjonal transportplan legger opp til en gradvis forbedring der strekninger og knutepunkt med størst trafikk prioriteres først. Det skal satses på hele strekninger. I Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2010-2013 legges det opp til en oppgradering av 1500 – 2000 holdeplasser og 100 knutepunkt for kollektivtrafikk.

Kostnadene for oppgradering til universell utforming av holdeplasser for buss vil variere med blant annet type holdeplass (for eksempel om det er kantsteinstopp eller busslomme), tilstand og beliggenhet. Tabellen i utredningsrapporten til Nasjonal transportplan 2014-2023 baserer seg på erfaringstall fra Statens vegvesen, og tabellen tar ikke høyde for variasjonene nevnt over. Her er 500 000 kr nevnt som en erfarings- basert kostnad for oppgradering av en tosidig holdeplass (inkluderer leskur, kantstein på 18 cm, ledelinjer, informasjonstavle og trinnfri atkomst).

Oppgradering til universell utforming vil sammen med andre tiltak gi en generell kvalitetsheving av kollektivtransporten. Verdsettingsstudier viser at tilgjengelighets- tiltak som lavgulvsentré, god plass i kjøretøyet, høy kvalitet på holdeplasser, trinnfri av- og påstigning og enklere informasjonssystemer verdsettes høyt av alle trafikantene – altså ikke bare de som strengt tatt trenger det for i det hele tatt å kunne reise.

Samfunnsøkonomiske vurderinger som er gjennomført i Statens vegvesen med utgangspunkt i etatens Håndbok 140 (Konsekvens- og nytte/kostnadsanalyser), viser at tilgjengelighetstiltak gir en svært positiv nettonytte.

Dette tilsier at en oppgradering av holdeplasser til universell utforming som oftest er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Videre fører oppgradering til at kvaliteten på transport- tilbudet blir høyere. Flere mennesker får økte muligheter til å kunne delta i samfunnet.

Oppsummert kan vi si at tiltak for universell utforming er nødvendig for noen, men til gode for alle. Det er god samfunnsøkonomi.