Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:874 (2010-2011)
Innlevert: 10.02.2011
Sendt: 11.02.2011
Besvart: 16.02.2011 av justisminister Grete Faremo

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Kan justisministeren sørge for at utenlandske båtturister ikke må søke om seilingstillatelse for å ta seg en sommertur?

Begrunnelse

Det er viktig at vi som lovgivere legger til rette for at turister opplever at det er imøtekommende å komme til Norge.
Til vanns og til lands. Denne gangen gjelder det båtfolket. Båtturister kommer så vel fra eget land som fra utlandet.
Denne saken handler utlendinger som ønsker å være turist i Norge ankommende i båt. Norge har tradisjon gjennom århundrer for å være en sjøfartsnasjon med en rik kystkultur.
Vi bruker millioner på Innovasjon Norge og andre aktører for å fremme Norges fortrinn og attraktivitet i utlandet.
Den aktuelle saken gjelder utlendingsforskriften fra UDI som krever at utlendinger, uavhengig av visumplikt, må søke om seilingstillatelse for å anløpe norske havner!
Mange næringsdrivende i norske kystkommuner henter gode inntekter, skaper arbeidsplasser så vel direkte som indirekte som følge av at båtfolket anløper brygger og havner.
Utlendingsforskriften fra UDI § 4-3, bokstav a, og § 3-20 hvor utlendinger, både visumpliktige og ikke-visumpliktige, må søke om seilingstillatelse før de kan anløpe norske havner.
Med en forskrift som dette betyr at turister er velkommen til Norge, men ikke med båt!
Det kan så være at forskriften er mindre kjent i Norge. Men så lenge forskriften er kjent i utlandet og er omtalt i det internasjonale “Cruising Magazine” som et skrekkeksempel på hvordan Norge legger hindringer for båtfolket – har magasinet advart mot å seile til Norge med egen båt.
Jeg har også fått henvendelser fra utlendinger om dette, men er blitt forsikret av relevante myndigheter om at de er velkommen til Norge med pass og ID-bevis på båten.
Åpenbart er det slik at de enten ikke kjenner til utlendingsforskriften, eller at de ønsker å feie den under teppet.
I tillegg har henvendelser både fra Norges Seilforbund og Kongelig Norsk Båtforbund om saken forsterket min tro på at regelverk må endres. Ikke nok med det, forholdene i Norge for båtturister har vakt oppmerksomhet i både Nordisk Båtråd og European Boating Association.
Tollvesenets rigide bestemmelser om vinterlagring av båt føyer seg også inn i rekke av ugjestfrihet, noe som i praksis gjør det umulig å gjennomføre en seilas langs norskekysten fordi båten ikke kan forlates i mer enn 6 uker.
Også dette regelverket må endres snarest og tilpasses EU-reglene som tillater at båten etterlates i inn til 18 måneder uten at dette får noen konsekvenser for båteieren. Dette praktiseres i Sverige og Danmark. Da kan næringsveier langs Bohuslän kysten utvikles.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg er enig med representanten Schou i at vi må tilstrebe et oversiktlig regelverk, som ikke oppstiller unødige hindre for utlendinger som ønsker å feriere i norske farvann. Av utlendingsforskriften § 3-20 fremgår det at visumpliktige utlendinger som har til hensikt å foreta lystseilas i norsk territorialfarvann, på forhånd må ha skaffet seg visum og seilingstillatelse. Etter rundskriv fra Utlendingsdirektoratet (RS 2010-139) kreves seilingstillatelse både for visumpliktige og ikke-visumpliktige utlendinger som vil foreta lystseilas. Utlendingsmyndighetene har fått tilbakemeldinger på at deler av regelverket som regulerer båtturisme i norsk farvann, herunder seilingstillatelser og mulighetene for å reise inn via en havn som ikke er godkjent grenseovergangssted, er noe vanskelig tilgjengelig. Departementet er allerede i gang med å vurdere behovet for endringer i dette regelverket.

Når det gjelder lagring av båt, er reglene slik at en person som bor utenfor Norge midlertidig kan innføre og bruke en utenlandsk fritidsbåt i Norge i inntil ett år uten å betale norsk toll og avgifter. I utgangspunktet må vedkommende ta med seg båten når vedkommende forlater landet. Det er imidlertid åpnet for at båten kan etterlates i Norge i opptil seks uker i løpet av ett års-perioden. Ønsker man å lagre båten i Norge utover dette må Tollvesenet varsles, og båten må legges på tollager. Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser at de har mottatt flere henvendelser om lagring av fritidsbåter, og at de vil vurdere behovet for å endre gjeldende regelverk.