Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:898 (2010-2011)
Innlevert: 14.02.2011
Sendt: 15.02.2011
Besvart: 23.02.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Praktiseres en regel om absolutt aldersgrense på 46 år for enslige adoptivsøkere, og hvis ikke, hva er praksis for enslige søkere over 45 år?

Begrunnelse

Adopsjonsbevilling etter adopsjonsloven bygger på en konkret, individuell vurdering, jf adopsjonsloven § 2. Adopsjonsloven har satt en nedre grense for søkerens alder, men ingen øvre grense. Undertegnede er kjent med rundskriv Q-0972. Her kan vi lese at

”Vanligvis bør det likevel ikke gis godkjenning til søkere over 45 år. Unntak kan gjøres ved søknad om adopsjon av barn nr 2 eller hvis søkerne har spesielle ressurser i forhold til barn.”


Undertegnede stiller seg undrende til hvordan departementet generelt kan fraråde adopsjon til søkere over 45 år. For det første mener undertegnede at det er en grunn til at lovgiver ikke har satt en slik øvre grense, og undertegnede mener en slik grense kun kan gis i lovs form. For det tredje mener undertegnede at en slik regel må begrunnes. Slik adopsjonsloven praktiseres i dag, gir det liten forutsigbarhet for eldre søkere.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Vårt gjeldende regelverk tar utgangspunkt i det grunnleggende prinsipp om at en adopsjon skal være til barnets beste. Prinsippet om barnets beste er nedfelt i adopsjonsloven, FNs barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.

I følge adopsjonsloven må søkere som ønsker å adoptere barn fra utlandet søke norske myndigheter om et samtykke på forhånd. Et norsk forhåndssamtykke kan bare gis når det antas at adopsjon blir til beste for barnet i henhold til adopsjonsloven § 2. Rundskriv Q-0972 for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem er nettopp utformet med sikte på å ivareta hensynet til barnets beste. Ved adopsjon av utenlandske barn kjenner en vanligvis ikke til barnet på forhånd. Retningslinjer for utenlandsadopsjon avspeiler således ikke bare hva som kan være det beste for ett barn, men hva som er best for barn generelt.

Når det gjelder søkernes alder, har adopsjonsloven fastsatt en nedre aldersgrense. Det fremgår av loven at adoptivsøkeren som hovedregel skal ha fylt 25 år. Adopsjonsloven inneholder derimot, som stortingsrepresentanten også påpeker, ingen øvre aldersgrense. Det følger imidlertid av retningslinjene at det likevel vanligvis ikke bør gis godkjenning til søkere over 45 år. Retningslinjene åpner for å gjøre unntak ved for eksempel søknad om adopsjon av barn nummer 2 eller hvis søkerne har spesielle ressurser når det gjelder barn.

Bakgrunnen for retningslinjenes krav til alder er blant annet at det skal tas hensyn til barnets hele oppvekstsituasjon. Det må derfor legges til grunn et fremtidsperspektiv på minst 15-20 år, noe som innebærer at søkere skal være i stand til å takle omsorgsoppgaver i lang tid fremover. Retningslinjenes krav til alder gjelder for alle søkere, både ektefeller og enslige.

I henhold til retningslinjene skal det videre føres en restriktiv praksis når det gjelder enslige søkere, ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre. I kommentarene til retningslinjene åpnes det bare opp for at enslige søkere som har spesiell kunnskap om og erfaring med barn kan godkjennes som adoptivforelder. Ved vurderingen skal det i tillegg legges spesiell vekt på om søkeren har et stabilt og godt nettverk der barnet gjennom oppveksten kan få kontakt med begge kjønn.

Selv om retningslinjene forutsetter at det skal føres en streng praksis ved godkjenning av enslige søkere, mener jeg det også understrekes at det skal foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av opplysningene i sakene for å treffe gode og riktige avgjørelser til beste for adoptivbarnet.

Som kjent har det vært nedsatt et offentlig utredningsutvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av adopsjonsfeltet. Utvalget har lagt frem sin utredning i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste. Adopsjonsutvalget har blant annet sett nærmere på de krav som bør stilles når det gjelder godkjenning av adoptivsøkere og hvorvidt disse kravene bør tydeliggjøres i lovgivningen. Utvalget mener blant annet at søkere som hovedregel ikke bør være eldre enn 40-42 år på søknadstidspunktet for adopsjon av de yngste barna. Når det gjelder enslige søkere foreslår utvalget at det fortsatt bør stilles strengere krav til disse søkerne enn til søknader fra ektefeller.

Utvalgets utredning har vært ute på høring og departementet er, som kjent, i ferd med å vurdere utvalgets forslag i lys av høringsinstansenes uttalelser. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvilke av forslagene fra utvalget som vil bli fulgt opp, og eventuelt på hvilken måte. Jeg vil understreke at forslagene knyttet til krav som bør stilles til adoptivsøkerne og hvordan disse krav bør forankres, vil være sentrale spørsmål i det videre arbeidet.