Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:899 (2010-2011)
Innlevert: 14.02.2011
Sendt: 15.02.2011
Besvart: 22.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I det statlig eide selskapet Argentum Fondsforvaltning AS er det blitt benyttet en selskapskonstruksjon Bradbenken Partner AS som incentivavlønning til de ansatte. Arbeidsgiver skyter inn 90 pst. av kapitalen, mens 84 pst. av avkastningen går det de ansatte.
Er et slikt incentivsystem å anse som en fordel vunnet ved arbeid, eller er det å anse som kapitalavkastning slik det fremkommer i mediene, og hvilken vurdering gjør finansministeren av at et statlig selskap er i front med å finne veier rundt skattesystemet?

Begrunnelse

I Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om lederlønninger 11. februar 2011 gav næringsministeren uttrykk for at selskapskonstruksjonen Bradbenken Partner AS var opprettet for å gi de ansatte i det statseide Argentum Fondsforvaltning AS incentiver til å gjøre en best mulig jobb i Argentum Fondsforvaltning AS. I følge E24.no kommer 90 pst. av kapitalen fra Argentum, mens de ansatte mottar hele 84 pst. av avkastningen.
Det har i andre finansforetak gjort forsøk på skattetilpasning ved hjelp av indre selskaper. Dette er blitt slått ned på av skattemyndighetene. Den konstruksjonen som det statseide Argentum har opprettet ligner på en resultatavhengig bonus, dog med et lite islett av kapitalinvestering fra de ansatte. Næringsminister Giske uttalte i høringen at han "aksepterer at sånn er det i finansbransjen". Det er meget uheldig om statlige selskaper går foran i kreativ skattetilpasning for å uthule skattesystemet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg ønsker ikke her å ta stilling til hensiktsmessigheten av avlønningsordningen i et konkret selskap og den skattmessige behandlingen av selskapets ansatte. Jeg forutsetter imidlertid at alle selskaper, herunder statlige selskaper, som har særskilte incentivordninger og investeringsprogrammer, følger gjeldende regler om utformingen av slike ordninger og den skattemessige behandlingen av inntekten fra disse.
Det er skattemyndighetene som må ta stilling til spørsmålet om den skattemessige klassifiseringen av inntekter og utgifter i forbindelse med slike ordninger. På generelt grunnlag vil jeg likevel nedenfor kort redegjøre for forholdet mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i tilfeller der personer får tilgang til ulike investeringsmuligheter på grunnlag av verv eller ansettelsesforhold.
Utgangspunktet er at alle ytelser som mottas på grunnlag av et arbeidsforhold, og som representerer en privat fordel, klassifiseres som arbeidsinntekt. Som arbeidsinntekt regnes således eksempelvis ansattes fordel ved erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underpris. Den ansattes etterfølgende gevinst eller tap på slike aksjer skal normalt klassifiseres som kapitalinntekt.
Det finnes imidlertid mange ulike former for investeringsprogrammer for ansatte mv., og i enkelte tilfeller vil senere avkastning kunne bli ansett som arbeidsinntekt, selv om aksjene mv. er ervervet til markedspris eller til underpris som er skattlagt som arbeidsinntekt. Ved vurderingen av om utbytte og gevinst på aksjer mv. helt eller delvis skal klassifiseres som arbeidsinntekt, er det i praksis blant annet lagt vekt på om risikoen for tap på investeringene er betydelig redusert eller helt eliminert grunnet tiltak fra arbeidsgiver. Videre vil det kunne ha betydning for klassifisering av inntekten om den ansatte har en høyere avkastning enn normalt på sine investeringer grunnet arbeidsforholdet. Klassifisering av kapital- eller arbeidsinntekt må uansett vurderes konkret ut fra den foreliggende ordning.