Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:900 (2010-2011)
Innlevert: 14.02.2011
Sendt: 15.02.2011
Besvart: 22.02.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Statsråden har i flere år vist til NINAs meningsmålinger og et stort flertall vil ha rovdyr. Statsråden mener han representerer "det tause flertall". Etter en rask gjennomgang vil jeg påstå at det kan settes store spørsmålstegn ved utvalgsmetode, spørsmål og tolkning av svarene. Undersøkelsen bør ha blitt kvalitetssjekket hos uavhengige ekspert på slike undersøkelser før den brukes så bastant.
Kan statsråden snarere kan ha brukt "det uberørte flertall" på feil grunnlag og dermed ikke representere "det tause flertall"?

Begrunnelse

NINAs undersøkelser om rovvilt brukes aktivt av statsråden. I svaret forventes en gjennomgang av hva statsråden mener kan forsvares av konklusjoner i forhold til utvalgsmetoden som er benyttet, spørsmålene som er stilt og de konklusjonene man tolker ut av svarene.
Metodemessig er det min klare oppfatning at NINAs undersøkelse ikke sikrer representativitet. Usikkerhet rundt utvalgsmetoden burde det i det minste ha framkalt litt varsomhet hos statsrådet, særlig når han bruker undersøkelsen som et sannhetsvitne for hva folket vil.
Spørsmålene rundt holdninger til rovvilt framstår tilforlatelige. Man spør "hva mener du om størrelsen på bestanden som er av store rovdyr i Norge i dag?". Det spesielle er imidlertid at 4/5 av den norske befolkning ikke har noen erfaring med rovvilt eller har hatt dem tett innpå seg. Spørsmålet er om det kan reises tvil om de fleste i det hele tatt har forutsetninger for å svare på spørsmålet. Det er interessant om det er forskjeller i svarene avhengig av om man bor i rovdyrområder eller ikke. Spørsmålet er også om ikke slike holdningsspørsmål gir langt mer mening om man relaterer det til området der de spurte bor.
NINAs undersøkelse avslører videre at de klart fleste mener at bestandene er på et "akseptabelt" nivå. Hva betyr det når 4/5 bor i områder uten rovdyr. "Akseptabelt" er et subjektivt og diffust begrep. Den mest nærliggende tolkning er at dette flertallet dermed heller ikke ønsker rovdyr der han/hun bor.
Dette forsøker NINA å belyse gjennom spørsmålet "Kunne du godta å ha noen av de store rovdyrene i nærheten av der du bor?". Man bruker begrepet "godta", man spør ikke om man "ønsker". Å godta er noe helt annet enn å ønske. Man kan godta mye uten å være positivt innstilt.
NINAs bruk av "akseptere/godta" tilsier dermed at resultatene er vanskelige å tolke. Svareren kan ha lagt en helt annen betydning i sitt svar enn det NINA tillegger dem. Allikevel tolkes undersøkelsen dit hen at "akseptere/godta" indikerer en positiv holdning til rovdyr. Når dette kommer i tillegg til det faktum at 4/5-deler av befolkningen "aksepterer/godtar" noe de ikke har erfaring med, så kan det heller ikke utelukkes at svaret avgis i trygg forvisning om at man aldri kommer i kontakt med store rovdyr.
Med disse betenkningene er det bemerkelsesverdig at statsråden så bastant påstår at han er forsvarer av "det tause flertall". Det kan ikke utelukkes at han snarere misbruker "det uberørte flertall" til å kneble "det berørte mindretall". Det er i så fall meget alvorlig og et utførlig svar forventes.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norsk institutt for naturforvaltning er en uavhengig forskningsinstitusjon og virksomheten er hovedsakelig rettet mot forskning på natur og samfunn. Jeg har i denne saken bedt Norsk institutt for naturforskning komme med en kort redegjørelse om holdningsundersøkelsen som representanten har tatt opp. Jeg har mottatt dette svaret fra instituttet som jeg håper kan være klargjørende for representanten:
”De to rapportene som foreligger nå er bare en liten del av Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin forskning på rovviltkonfliktene i Norge. Vi har gjennomført kvalitative studier (intervjuer, feltarbeid) på Østlandet siden 1999. Vi har intervjuet flere hundre personer som representerer et tverrsnitt av befolkningen i kommuner fra Stor-Elvdal til Halden. Dette er uten tvil verdens mest omfattende intervjumateriale om rovviltkonflikter. Ikke noe i dette materialet gir oss grunn til å tvile på konklusjonene i de to siste rapportene.
Det ble også gjennomført store spørreundersøkelser i 1998 og i 2000. Undersøkelsen i år 2000 er delvis sammenlignbar med den som ble foretatt i 2010, og ga resultater som ikke avviker særlig fra det vi ser nå. Dette har resultert i mer enn 20 vitenskapelige publikasjoner i tidsskrifter eller bøker med fagfellevurdering siden 1998 (de fleste internasjonale), 16 rapporter, 17 internasjonale konferansepapirer, 16 kronikker og populærartikler, mange redaksjonelle artikler i aviser og tidsskrifter (papir og nett), radio og TV i inn- og utland.
Kvalitetssikring: Det er ikke vanlig med ekstern kvalitetssikring av rapporter. Alle NINAs rapporter kvalitetssikres av forskere i NINA med høy kompetanse, men som ikke har deltatt i prosjektet. Vitenskapelige publikasjoner utenom NINAs rapportserier er selvsagt kvalitetssikret gjennom de respektive tidsskrifter og forlag sine ordninger for fagfellevurdering – som all annen vitenskapelig publisering.
Generell troverdighet: Utover det som er sagt ovenfor og som kan leses ut av våre tidligere publikasjoner, vil vi peke på mange funn i våre to siste rapporter som gir et mye mer sammensatt bilde enn det Gundersen har festet seg ved.
Hvis vi tar for oss NINA-rapport 650 og konsentrerer oss om de som bor i de mest spredtbygde delene av rovdyrområdene, ser vi blant annet følgende: Også blant disse er det mange som synes at både faktiske bestander og politiske bestandsmål er ”akseptable”. Det er videre en god del av dem som synes at bestander og bestandsmål kan økes. Det er flere i disse områdene enn mange andre steder som kan godta å ha store rovdyr i nærheten. Men, det er også her vi finner størst andel som oppgir å være redd for å møte ulv eller bjørn. Blant disse er det også flere som godtar å skyte rovdyr.
Til sammen gir dette et sammensatt og etter vår mening troverdig bilde. Dette bildet bygges ytterligere ut i NINA-rapport 657, som kom i januar. I rapportene presenteres tolkninger av funnene som også delvis bygger på de kvalitative studiene. Dette er tolkninger som ingen hittil har satt fram innvendinger mot offentlig, så vidt vi kjenner til. Det betyr selvsagt ikke at alle er enige, men det betyr at tolkningene er mer nyanserte – og åpenbart mer troverdige for mange – enn inntrykk som kan skapes når noen funn tas ut av sin sammenheng.”
Jeg har full tillit til at forskerne i Norsk institutt for naturforskning gjør en god faglig jobb, og at disse to rapportene om folks holdninger til rovvilt ikke er noe unntak i så måte. På denne bakgrunn har jeg full tillit til undersøkelsen, og mener undersøkelsen bekrefter min påstand om at det tause flertallet vil at vi skal ivareta rovviltbestander minst på dagens nivå i norsk natur.