Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:901 (2010-2011)
Innlevert: 14.02.2011
Sendt: 15.02.2011
Besvart: 25.02.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at norske interesser blir ivaretatt, og norske synspunkt blir hørt, i EU etter at EEAS ble etablert?

Begrunnelse

For omkring ett år siden ble EUs Generaldirektorat for utenrikssaker lagt ned. Ressursene ble overført til EUs nye utenrikstjeneste (EEAS). I henhold til den midlertidige oversikt over hvordan EEAS skal organiseres er ikke Norge nevnt. Alt tyder på at ansvaret for Norge (som tidligere har vært organisert sammen med land som USA, Japan og Canada) i fremtiden vil håndteres sammen med ”andre land”. Det er vanskelig å se at dette skal bety noe annet enn en nedvurdering av EUs forhold til Norge.
Statsråden har formodentlig tatt opp dette temaet i sine møter med EUs utenrikssjef Catherine Ashton.
Så lenge vi ikke er medlem av EU, er EØS-avtalen nødvendig, spesielt for næringslivet og som en slags plattform for øvrig samarbeid med EU. Over tid blir det stadig vanskeligere for Norge å få tilgang og oppmerksomhet i EU, bl.a. fordi EU blir større, fordyper samarbeidet og blir mer komplekst.
Det er mulig at norsk utenrikspolitikk i fremtiden i større grad må benytte seg av direkte kontakt med de ulike EU institusjonene, hvis det viser seg at EEAS’ organisering ikke tjener norske interesser. Slikt direkte påvirkningsarbeid er krevende og det kunne være interessant å få del i statsrådens planer for hvordan dette best kan gjøres.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til min utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 10. februar, samt redegjørelse gitt til Europautvalget 7. februar, hvor blant annet spørsmålet om Norges plassering i EUs nye utenrikstjeneste ble tatt opp.
EEAS ble formelt etablert 1. desember i fjor, men i realiteten var det først i januar at organisasjonen tok form og at generaldirektoratet for utenrikssaker i Kommisjonen ble lagt ned. Vi kjenner ennå ikke den endelige organiseringen av EUs utenrikstjeneste. Ut fra det vi vet i dag, vil Norge bli lagt i en avdeling sammen med øvrige EFTA-land og andre land i Europa. Vi ser det som positivt at håndteringen av forbindelsene med Norge videreføres på ett sted i EUs nye utenrikstjeneste. Slik kan vi se våre tosidige forbindelser og EØS-samarbeidet i sammenheng.
I løpet av årets to første måneder har jeg hatt flere samtaler med Lady Ashton, tjenestens øverste sjef. Norsk side har dessuten hatt møter på embetsnivå med hennes stab på høyt nivå for å klargjøre hvordan forholdet til Norge skal videreføres i den nye strukturen. I disse møtene sier EU at man vil fortsette å prioritere forholdet til Norge, slik det hittil har vært gjort. I mitt møte med Ashton 27. januar framholdt hun det gode forholdet mellom Norge og EU, og at dette ikke blir forandret selv om organiseringen på EU-siden endres.
Vi arbeider nå for å videreføre og videreutvikle konsultasjonsordninger for Norge med EU i denne nye strukturen. Vi har hatt etablerte kanaler for konsultasjoner i det gamle oppsettet, og vi ønsker å videreføre dem i det nye. Dette opplever vi også er et ønske fra EUs side. For dette gjelder som før: Vi blir lyttet til der vi har relevant kunnskap og kompetanse.
EUs nye utenrikstjeneste vil overta ansvaret for EUs samordning av EØS-avtalen. Samtidig vil Europakommisjonen, representert ved sine ulike avdelinger, fortsatt være vår samarbeidspartner innenfor de ulike fagområdene der regelverksutviklingen i EU finner sted. Vår rett til deltakelse i ekspertgrupper og komiteer som assisterer Kommisjonen med utvikling av regelverk, er hjemlet i EØS-avtalen og ligger fast.
EU har gjennomgått store endringer siden inngåelsen av EØS-avtalen. Utvidelser i bredden og dybden av EU-samarbeidet gjør det mer krevende å hevde norske interesser. UD har derfor i samarbeid med de øvrige departementene og EU-delegasjonen i Brussel satt i gang en rekke tiltak for å styrke den norske innsatsen overfor EUs organer. Det vil særlig legges vekt på kontakten med Europaparlamentet gitt dets ytterligere økte betydning. Det vil også gjennomføres målrettede tiltak overfor medlemslandene, både i Brussel og i hovedstedene. Vi ønsker videre å utvikle samarbeidsrutiner i forvaltningen som kan sikre tidlige grep på saker under utvikling, altså før vedtak i EU og de formelle prosedyrene på EFTA-siden.