Skriftlig spørsmål fra Peter N. Myhre (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:908 (2010-2011)
Innlevert: 15.02.2011
Sendt: 16.02.2011
Besvart: 28.02.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Peter N. Myhre (FrP)

Spørsmål

Peter N. Myhre (FrP): Mener regjeringen at Hamas er en terrororganisasjon?

Begrunnelse

I Stortingets spørretime 9. februar nektet utenriksministeren å kalle Hamas en terrororganisasjon. Dette til tross for at Hamas er ansvarlig for en rekke målrettede drap på sivile, noe som er ulovlig i henhold til internasjonal lov. Hamas er ført opp på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg som innledning vise til mitt svarbrev (av 2.2.11) til FrPs partileder Siv Jensen og mitt svar til representanten Hans Olav Syversen (KrF) i Stortingets ordinære spørretime 9.2.11 om denne saken. Som jeg sa i sistnevnte debatt fører ikke Norge liste der vi setter merkelappen terrororganisasjon, utover listen som settes av FN som omhandler Al Qaida og Taliban. Men jeg sa også at Hamas har påtatt seg ansvaret for flere terrorhandlinger, som angrep på sivile og at Norge klart fordømmer dette.
Regjeringen tar skarp avstand fra enhver terrorhandling, uavhengig av hvem som står bak. Enhver som medvirker til å utføre terrorhandlinger må stilles rettslig til ansvar, uavhengig av hvilke politiske, ideologiske, religiøse eller andre beveggrunner som påberopes.
Bekjempelse av internasjonal terrorisme er solid forankret i FNs sikkerhetsråds bindende vedtak, og har dermed avgjørende betydning for våre forpliktelser til å bekjempe internasjonal terrorisme i samsvar med norsk lov og relevante folkerettslige forpliktelser, herunder forbudet mot finansiering av terrorisme.
Spørsmålet om hvorvidt en organisasjon eller bevegelse anses å være ansvarlig for terrorhandlinger er ikke avgjørende for å ta stilling til hva slags kontakt Regjeringen kan ha med en slik gruppering. For eksempel førte både den forrige og den nåværende regjering dialog med LTTE på Sri Lanka på et tidspunkt da andre mente man ikke kunne snakke med dem fordi de utførte terrorhandlinger og senere ble oppført på EUs terrorliste. Formålet med denne kontakten var å forsøke å bidra til mindre vold og en fredelig utvikling.
Utfordringen knyttet til politisk dialog oppstår i møte med aktører som begår terrorhandlinger og med dette stiller seg på utsiden av det internasjonale samfunn og vanlige politiske relasjoner. Hamas er i dag i en slik kategori.
La meg her legge til at vi heller ikke støtter organisasjonen økonomisk, noe som er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser og gjeldende norsk lov. Men det betyr ikke at vi skal avvise enhver kommunikasjon.
Norge opprettholder det syn at Hamas må etterleve det internasjonale samfunns krav om anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og avstå fra bruk av vold. Samtidig er det norsk politikk å være i dialog med alle parter i Midtøsten. Slik har det vært gjennom mange år. Denne kontakten skal vi bruke til å være utvetydige og kompromissløse når det gjelder vår forankring i universelle verdier og normer. Jeg mener det ville være uklokt å pålegge oss selv begrensninger som gjør det umulig for oss å kunne overbringe det budskapet.