Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:926 (2010-2011)
Innlevert: 18.02.2011
Sendt: 18.02.2011
Besvart: 23.02.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): På tross av gjentatte politiske løfter om at offentlige anbud i langt større grad skal tilrettelegges slik at nordnorske selskaper skal kunne delta i investerings og vedlikeholds prosjekter i landsdelen, ser vi en utvikling som går i stikk motsatt retning. Og som rett og slett virker ekskluderende overfor næringsliv i Nord Norge.
Hvorfor følges ikke erklæringer opp, og hva vil statsråden gjøre for at vi får på plass anbudssystemer som i langt større grad tilrettelegger for nordnorsk deltakelse?

Begrunnelse

Tidligere er det fremkommet at nordnorsk næringsliv stod for ca. 6 % av leveransene til Snehvit-utbyggingen utenfor Hammerfest. Nord Norges største elektroentreprenør ble funnet for liten til å delta i vedlikehold på Statoils Nornefeltet utenfor Helgelandskysten. Ingen nordnorske entreprenører ser ut til å være stor nok til Statens vegvesens kommende betydelige vei prosjekt på Helgeland. Eksemplene er mange på at anbudspolitikken i offentlig regi og blant statlig eide eller del eide selskaper er slik organisert og tilrettelagt at næringsliv nordfra ikke får delta. Det flere spør seg er hvorfor ikke politiske erklæringer følges opp og i særlig grad at det ikke ser ut til at disse viktige spørsmål ser ut til å bli etterkontrollert.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har forvaltningsansvaret for regelverket om offentlige anskaffelser. Det innebærer å forvalte og utvikle et regelverk som sikrer åpen konkurranse og likebehandling av alle leverandører. Det følger av regelverket at leverandører generelt - inkluderte leverandører fra Nord-Norge - skal likebehandles. Leverandører fra Nord-Norge skal verken stilles bedre eller dårligere enn andre leverandører.

Jeg kjenner ikke de konkrete sakene som er bakgrunnen for spørsmålet fra representanten Kristiansen. Jeg har derfor ikke forutsetninger for å si om det i de sakene han refererer til i sin begrunnelse er stilt hensiktsmessige krav til leverandørene eller om anskaffelsesprosessene burde vært lagt opp på en annen måte. Det er dessuten den enkelte offentlige oppdragsgiver som selv må vurdere hvordan en anskaffelsesprosess skal organiseres og tilrettelegges, og hvilke krav som bør stilles. Regelverket om offentlige anskaffelser legger ikke konkrete føringer for dette.

Nord-Norge har mange små og mellomstore bedrifter. Anskaffelsesregelverket tillater ikke at oppdragsgiver forbeholder en viss andel av kontraktene til slike bedrifter, men innenfor regelverkets prosessuelle krav er det fullt mulig å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter skal kunne delta i offentlige konkurranser. Oppdragsgiverne kan for eksempel dele anskaffelsene opp i mindre kontrakter og på den måten legge forholdene bedre til rette for at også mindre bedrifter kan nå opp i konkurransen. Videre bør oppdragsgivere benytte rimelige og balanserte kontraktsvilkår, samt unngå å stille unødvendig strenge krav til finansiell og teknisk kompetanse hos leverandøren.

Slike grep bidrar til at små- og mellomstore bedrifter lettere kan nå opp i konkurransen om kontraktene. Det er derfor viktig at offentlige oppdragsgiver er kjent med dette mulighetsrommet i regelverket. Økt kompetanse er her et nøkkelord. Jeg vil trekke frem Direktoratet for forvaltning og IKT (Difl), som har i oppgave å informere og veilede om offentlige anskaffelser. I løpet av kort tid har direktoratet bygget opp en kompetent og slagkraftig avdeling som bistår innkjøperne med kompetanse og verktøy. Økt kunnskap om regelverket og økt bevissthet om de mindre bedriftenes situasjon vil bidra til at også nordnorske leverandører lettere når opp i offentlige anbudskonkurranser.