Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:950 (2010-2011)
Innlevert: 23.02.2011
Sendt: 24.02.2011
Besvart: 01.03.2011 av justisminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Vil statsråden ta initiativ og legge frem sak for Stortinget med en handlingsplan for å sikre økonomiske og rettssikkerhetsmessig forsvarlige rammer rundt tolkers virksomhet i domstolene?

Begrunnelse

Aftenposten skrev i en artikkel 22.02.11 at dårlige tolketjenester kunne være årsak til feil resultat i enkelte saker. I tillegg sa artikkelen at antallet saker der tolk benyttes har økt med 33 %.
Med en slik bruk av tolketjenester er det forståelig at nivået i en periode kan bli dårligere. Desto viktigere er det at man setter inn tiltak som sikrer et jevnt høyt nivå over hele landet. Dette har viktige rettssikkerhetsmessige sider og tolken skal ikke ha avgjørende betydning i saker for domstolen.
Jeg vil utfordre Statsråden om å komme til Stortinget med en handlingsplan hvor man sikrer økonomiske rammer som gjør at domstolene klarer belastningen med det økte tolketrykket. Samtidig bør planen også omfatte tiltak som sikrer høyt nivå på alle tolker som benyttes i domstolen og av politiet, gjerne gjennom en sentralt opprettet tolkepool.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg er enig med representanten at det er viktig å sørge for et best mulig nivå på tolketjenestene i domstolene over hele landet. Dette er noe både Regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er opptatt av.

Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av utredningen "Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess", som ble sendt på høring i 2007. Arbeidsgruppens rapport omtaler flere forhold som ikke nødvendigvis kan forandres ved lovgivning, for eksempel behovet for å styrke kvaliteten på og tilgangen til tolker. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å heve tolkenes kompetanse og for å utdanne flere tolker.

En særlig utfordring, både for domstolene og andre tolkebrukere, er at tilgangen til kvalifiserte tolker kan være svært begrenset mange steder i landet. Videre vil det i enkelte språk kunne være vanskelig å bringe til veie en tolk i det hele tatt. For å styrke tilgangen på kvalifiserte tolker har Regjeringen bidratt til å opprette et permanent utdanningstilbud for tolker. Det ble bevilget 6 millioner kroner til dette tiltaket i 2007. Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annen språklig bakgrunn sikres rettighetene de har krav på. Høgskolen i Oslo (HiO) administrerer utdanningen i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og har ansvar for å videreutvikle tilbudet. Det er også forutsatt at det samarbeides med andre universitet og høyskoler for å sikre tilbud i flere deler av landet. Tiltaket er nærmere omtalt i St.prp.nr. 1 (2006-2007) side 15 og 140 fra Kunnskapsdepartementet og i St.prp.nr. 1 (2006-2007) side 217 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I perioden 2007-2010 var det 315 studenter fordelt på 47 ulike språkgrupper som fullførte grunnutdanningen 'Tolking i offentlig sektor" ved Høgskolen i Oslo. I perioden 2003-2007 var det ca 630 studenter i 32 språk som fullførte 30 studiepoengs tolkeutdanning i et prøveprosjekt ledet av IMDI/UDI. Til sammenligning ble det i hele perioden 1985-2003 kun utdannet ca 230 tolker i 15 språk ved universitet eller høgskole i Norge.

Videre vil jeg fremheve at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, har iverksatt flere tiltak for å styrke kvaliteten på tolkingen. Jeg vil særlig trekke frem at IMDi drifter og utvikler Nasjonalt tolkeregister. Registeret ble opprettet i september 2005 og har i dag i underkant av 1200 tolker i 66 ulike språk. Dette registeret sørger for at den enkelte tolkebruker, herunder domstolene, enkelt kan få tilgang til opplysninger om tilgjengelige og kvalifiserte tolker i sitt nærområde. I folkeregisteret er tolkene inndelt i fem kvalifikasjonskategorier, fra "tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning" som er på nivå 1 til "personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring" på nivå 5.

Jeg vet også at Domstoladministrasjonen er opptatt av å sørge for god kvalitet på tolkingen i domstolene. Domstoladministrasjonen har herunder utarbeidet dokumentet "Bestilling og bruk av tolk - noen anbefalinger", som er distribuert til alle domstoler. Videre arrangerer Domstoladministrasjonen et startkurs for nyutnevnte dommere som behandler tematikken "Med tolk i retten". Domstoladministrasjonen arrangerer også regionale seminarer om bestilling og bruk av tolk. I Domstoladministrasjonens disponeringsskriv til domstolene for 2010 bes det dessuten om rapportering av tolkebruk i forhold til kvalitetskrav som et virkemiddel for økt bevissthet rundt bruk av tolk.

I Prop. 141 L (2009 - 2010) Endringer i straffeprosessloven mv. redegjøres det om i temaet i punkt 7.2, særlig punkt 7.2.4.1 'Tiltak for å sikre kvalitet på og tilgang til tolketjenester (anbefaling i NOU 2007: 7)". Selv om flere tiltak er iverksatt, vil det måtte arbeides kontinuerlig for å sørge for en best mulig kvalitet på og tilgang til tolketjenester landet rundt. Jeg kan ikke love representanten at det vil legges frem en egen handlingsplan rundt tolkers virksomhet i domstolene, men et lovforslag som følger opp regelendringsforslagene i utredningen "Rett til tolk" vil bli lagt frem for Stortinget i en lovproposisjon når arbeidet i Justisdepartementet er avsluttet.

Jeg vil uansett understreke at økt bruk av tolk ikke går ut over domstolenes økonomiske rammer. Domstolenes utgifter til tolker i straffesaker dekkes innenfor en såkalt regelstyrt post som justeres etter forventet utvikling på posten. Økte tolkeutgifter vil dermed ikke påvirke domstolenes økonomiske rammer for øvrig.