Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:967 (2010-2011)
Innlevert: 24.02.2011
Sendt: 25.02.2011
Besvart: 07.03.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at studieforbund som slår seg sammen, i tråd med intensjonene i den nye voksenopplæringsloven, ikke straffes økonomisk?

Begrunnelse

Et av formålene med den nye Voksenopplæringsloven var å redusere antall studieforbund, og gjøre de gjenværende større og mer robuste. Nå ser det imidlertid ut til at studieforbundene straffes økonomisk når de følger opp dette.
Tre studieforbund står nå midt oppe i en fusjonsprosess, men det er tilskuddsordningen som er det største problemet. Hvis de tre slår seg sammen taper de 1,8 millioner kroner i tilskudd hvert år; stikk i strid med intensjonene.
Tilskuddsordningen består av tre deler, grunntilskudd, opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd. En fusjon vil ikke påvirke de to sistnevnte i noen retning, men grunntilskuddet skaper problemer. Grunntilskuddet utbetales i forhold til antall registrerte studietimer foregående år, og det er laget en trappetrinnsmodell som ser slik ut:

1) < 40000 studietimer: 300 000,- kr.
2) 40 000 – 200 000 studietimer: 1 500 000,- kr.
3) > 200 0000 studietimer: 4 000 000,- kr.

Når tre studieforbund slår seg sammen, ett fra kategori 1 og to fra kategori 2 mister de grunntilskudd på 1 500 000 + 300 000 = 1 800 000,-.
Avstanden mellom 40 000 og 200 000 studietimer er for lang – og neste trappetrinn som ville gitt mer tilskudd, er utenfor rekkevidde selv om tre forbund sammenslås. En mulig løsning kan være å innføre et nytt trappetrinn, med 100 000 studietimer som terskel.
Jeg er redd for at et slikt økonomisk tap vil kunne ta motivasjonen fra både studieforbund og medlemsorganisasjoner, og stikke kjepper i hjulene for en ellers positiv og konstruktiv prosess.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Et vesentlig formål med ny voksenopplæringslov er å tydeliggjøre studieforbundenes rolle og sette dem i stand til å møte fremtidige utfordringer. Etter loven må studieforbundene i løpet av en treårig overgangsperiode søke om ny godkjenning. For å kunne godkjennes må et studieforbund ha en kursaktivitet på minst 40 000 timer i året, noe som er en hevning i forhold til den gamle voksenopplæringsloven. Formålet med hevningen er å gjøre studieforbundene større og mer robuste gjennom sammenslåinger.

Tilskudd til godkjente studieforbund består av tre komponenter, jf forskrift om studieforbund og nettskoler § 8:

a) grunntilskudd

b) opplæringstilskudd

c) tilretteleggingstilskudd

Opplæringstilskuddet, som fastsettes på bakgrunn av kursaktivitet, utgjør den største delen av det samlede tilskuddet. Grunntilskuddet fastsettes i fire stigende nivåer ut fra studieforbundets aktivitetsnivå. Et viktig formål med grunntilskuddet er å sikre studieforbundene et fast årlig beløp til blant annet medarbeideropplæring, pedagogisk utvikling, administrasjon og drift.

Forskriften var på en bred høring før den ble fastsatt og vi mottok om lag 70 høringsuttalelser. Etter innspill i høringsrundet om at grunntilskuddet ikke tilgodeså de store studieforbundene ble det høyeste nivået for grunntilskudd (over 200 000 timer) lagt inn i forskriften.

Ut fra de tilbakemeldingene som er mottatt vil jeg se nærmere på fordelingen og nivåene for grunntilskuddet. Jeg vil nevne at Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, allerede er i dialog med Voksenopplæringsforbundet for å se på mulighetene for og konsekvenser av eventuelle endringer av antall nivåer i grunntilskuddet. Til orientering vil eventuelle endringer i nivåene på grunntilskuddet måtte gjøres som en forskriftsendring og vil følgelig bli sendt ut på høring før den vedtas.