Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:975 (2010-2011)
Innlevert: 25.02.2011
Sendt: 28.02.2011
Besvart: 07.03.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva vil utenriksministeren konkret gjøre for å bedre rekrutteringen til FN, og vil han vurdere å se til hva andre land gjør, som f.eks. Spania, som knytter økonomiske bidrag til antall ansatte i FN-systemet, og Sveits som har et eget nasjonalt kompetansesenter med formål å fremskaffe gode sveitiske kandidater til internasjonale organisasjoner?

Begrunnelse

Undertegnede hadde i høst (i ca. 1 mnd) den gleden å være en del av den norske stortingsdelegasjonen til FNs 65 generalforsamling. Det var på mange måter interessante og lærerike uker. Noe av det som forundret meg den norske underrepresentasjon mht ansatte og lederstillinger.
UNDP har ca. 1100 internasjonale ansatte (resterende 700 er lokalt ansatte). UNDP har et mål om balansert medarbeidersammensetning både med tanke på kjønn og nord/sør. I henhold til nord/sør, er 541 stillinger dedikert til medarbeidere fra nord. 22 av disse er nordmenn. D.v.s. 4,1 % av arbeidsstokken. I henhold til Norges bidrag burde måltallet for antall nordmenn i UNDP være 11,5 % (d.v.s. over 50 ansatte).
Norge er dårlig representert på alle nivå. Fra P-1 (lavest) til D-2 og toppnivået ASG. (1 av 9 Assistant Secretary General. 2 av 78 D-2. 1 av 209 D-1. Ingen P-6. 8 av 608 P-5, og 3 av 531 P-4).
Norge bidrar vesentlig mer økonomisk enn kompetansemessig (overrepresenterte land, som USA, Italia og Frankrike gjør det motsatte).
UNDP har få eller ingen systemer for Talent Management og Succession Planning (d.v.s. hvem som skal f.eks. fylle nåværende og fremtidige lederroller i UNDP).
Nordmenn søker generelt ikke jobber i UNDP. Av 404.000 søkere i 2009, var kun 357 søkere fra Norge. I 2009 mottok UNDP kun 3 søknader fra kandidater på D1 nivå. Samme tall som for 2008.
FN har ingen sentral HR-funksjon som ivaretar donorens representasjon. Man kan ikke overvåke karrieremuligheter og utvikling. Ei heller å påvirke valg av kandidat. Slik jeg har forstått har Norge ikke noen oversikt over alle nordmenn som jobber i FN-systemet. Andre land, som f.eks. Japan har særdeles god kontroll over alle sine ansatte og karriereutvikling.
Det virker som at FNs rekrutteringspolitikk i stor grad preges av nettverk og politisk press.
Norge har ingen definert handlingsplan for strategisk rekruttering av nordmenn til internasjonale organisasjoner. Den ansvarlige enheten i UD er slik undertegnede forstår inkorporert i UDs vanlige rekrutteringsarbeid. Arbeidet med, og oppfølgingen av, norske kandidater preges av ressursknapphet og ad-hoc prosesser, og trolig ansvarspulverisering i hjemlig byråkrati.
Når man ser på hva andre land gjør, så har undertegnede grunn til å tro at Norge har litt å lære. Bl.a. er Danmark bedre representert. Det samme gjelder Sveits og Spania. Spania som knytter økonomiske bidrag til antall ansatte. Sveits har eget kompetansesenter (halvstatlig og delprivatisert med ca. 12-13 ansatte), med formål å fremskaffe gode sveitiske kandidater til internasjonale organisasjoner.
Undertegnede er kjent med at Norge og UNDP hadde en felles "Handlingsplan for rekruttering av nordmenn" frem til 2009. I svaret kan det være interessant å få vite evalueringen av denne, samt hva status på dette området er nå.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det aller viktigste er at FN sikrer rekruttering av kompetente og dyktige medarbeidere.

Det er et mål for Regjeringen å øke antallet nordmenn i FN og i de internasjonale organisasjoner Norge er medlem av. Spesielt er det ønskelig å øke antallet nordmenn i de organisasjoner som mottar mye norsk bistand eller som har et arbeidsfelt som sammenfaller med norske utenrikspolitiske prioriteringer.

Det er et faktum at Norge gjennom mange år generelt har vært underrepresentert i FN-systemet. På linje med en rekke andre nordiske og europeiske land, har vi sett at et relativt lavt antall av våre borgere søker stillinger og blir i FN-systemet over tid.

Grunnene til det er sammensatte, men et viktig bakteppe er at vi har et høyt velferds- og lønnsnivå, samt at det er langt vanligere med to inntekter i familien i Norge enn i de fleste andre land. Stillinger i internasjonale organisasjoner har ofte svært mange godt kvalifiserte søkere fra alle medlemslandene.

I tillegg til Utenriksdepartementets rekrutteringsseksjon er også fagavdelinger i UD og våre utenriksstasjoner engasjert i arbeidet med å fremme norske kandidater til stillinger i internasjonale organisasjoner. Dette er et langsiktig arbeid rettet mot å finne frem til, bygge opp og motivere norske kandidater til stillinger i internasjonale organisasjoner, samt å gi dem råd og støtte underveis i søknadsprosessen.

Det er viktig å understreke at vi i alle disse sammenhengene forholder oss til de kvalifikasjonskrav som organisasjonene selv fastsetter for stillingene.

UD har hatt kontakt med Sveits om deres modell og ser på mulighetene for å øke norsk kapasitet på dette området, bl.a. gjennom et samarbeid med Flyktningehjelpen. Vi har de siste årene også hatt jevnlig erfaringsutveksling med andre nordiske land.

Det har ikke vært vurdert som hensiktsmessig å kople antall nordmenn i en organisasjon til størrelsen på norsk bistand til organisasjonen. Om alle land la et slikt prinsipp til grunn, ville det svekke kvaliteten på de rekrutterte. Heller ikke Spania, som representanten viser til i sitt spørsmål, oppgir å ha en slik politikk. Vi har imidlertid jevnlig kontakt med de organisasjonene som mottar de største bidragene fra Norge om antallet nordmenn, og om norske søkere til stillinger i organisasjonene.

De senere år har vi iverksatt flere konkrete tiltak for å styrke arbeidet med å øke antallet nordmenn i FN-systemet. Vi har økt antallet norske junioreksperter og vi har for tiden 80 junioreksperter i internasjonale organisasjoner over hele verden. Det er stor interesse for disse stillingene fra nyutdannede nordmenn. Gjennom denne ordningen skaffer mange nordmenn seg internasjonal kompetanse og et nettverk som gjør dem svært godt kvalifisert til regulære stillinger i de internasjonale organisasjonene. Mange av disse blir i kortere eller lenger tid i FN-systemet.

Det er riktig som representanten påpeker at vi med 22 ansatte pr. januar 2011 er underrepresentert i UNDP hva gjelder antallet nordmenn i forhold til størrelsen på norske bidrag. Samtidig er det viktig å se at antallet nordmenn i UNDP likevel er langt høyere enn det vårt innbyggerantall skulle tilsi.

Vi har siden 2009 styrket UNDPs arbeid med rekruttering og HR ved å låne ut en av utenrikstjenestens egne eksperter på området for en toårs periode. Sammen med en rekke FN-organisasjoner gjennomførte UD en omfattende rekrutteringskampanje i Norge i mai 2010 med sikte på å øke antallet norske søkere. Antallet norske søkere til stillinger i FN og UNDP har siden da også økt betydelig. Vi har samtidig bygget opp en database med norske kandidater, og samarbeider bl.a. med Flyktninghjelpen for å systematisere oversikten over norske kandidater og øke kapasiteten på rådgivningstjenester til nordmenn som vil søke stillinger i FN.

Det er tett kontakt med UNDP for å søke å øke antallet nordmenn og norske søkere på stillinger, og Utenriksdepartementet har nettopp hatt besøk av personalsjefen i UNDP. Mulighetene for å sette opp en ny handlingsplan var et av de temaene som ble diskutert.

Det er riktig at UD har sluttet å føre egen statistikk over norske ansatte i internasjonale organisasjoner, og grunnen til det er at det ikke lenger er det samme behovet for dette. FN-organisasjonene er nå raske med å gi nøyaktig oppdatert statistikk på anmodning fra medlemslandene.