Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:977 (2010-2011)
Innlevert: 25.02.2011
Sendt: 28.02.2011
Besvart: 07.03.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Svenske pendlere må nå vente i 20 uker på å få behandlet sin søknad om dagpenger. Dette fører til store sosiale og økonomiske problemer, og mange står nå helt uten inntekt til å betale sine regninger. Ventetiden har økt betydelig på tross av at statsråden varslet om nedgang.
Vil statsråden sørge for at det nå settes inn nok ressurser slik at ventetiden raskt reduseres?

Begrunnelse

Arbeidere som har mistet sitt arbeid i begynnelsen av november venter fremdeles på å få behandlet sin søknad om dagpenger. Ved tap av arbeid kan norske innbyggere forvente å få dagpenger i løpet av ca. 3 uker, men når det gjelder de svenske/utenlandske pendlerne må de vente i nærmere 5 måneder på tross av at de faktisk har de samme rettighetene. I et brev til regjeringen i fjor krevde ESA svar på hvorfor utenlandske EØS-borgere behandles annerledes enn norske. Overvåkingsorganet var kritiske til hvorfor saksbehandlingen for ikke-norske arbeidstakere på det tidspunktet var på 20 uker.
I forbindelse med mitt tidligere spørsmål Dokument nr. 15:351 (2010-2011) som ble besvart 30.11.2010.skriver statsråden følgende:

” Til tross for dette opplyser Arbeids- og velferdsdirektoratet at behandlingstid for EØS dagpenger nå er redusert fra 19 uker til 14 uker. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det er iverksatt en rekke tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Det er bl.a. utarbeidet en egen handlingsplan med dette som formål.”

Det står også at:

” Departementet vil følge utviklingen særskilt på dette området”

Tiltakene som ble iverksatt har tydeligvis ikke vært tilstrekkelig, og i dag har i følge Nav utland behandlingstiden igjen økt til 20 uker. Det mener jeg vitner om at Nav har mistet kontrollen over sine arbeidsoppgaver på dette området, og at de ikke klarer å yte den servicen brukerne har rett på. Jeg har den siste tiden fått mange henvendelser fra svenske arbeidere som har mistet jobben etter å ha jobbet i landet i lang tid. De havner nå i en fullstendig uholdbar situasjon, og mange klarer ikke sine økonomiske forpliktelser.
Statsråden skriver også følgende i sitt forrige svar:

”Skulle de ha behov for økonomisk hjelp mens dagpengesøknaden er under behandling, vil de kunne søke om økonomisk støtte i Sverige. Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester vil ikke gi personer som er bosatt og folkeregistrert i Sverige rettigheter til økonomisk støtte i Norge, i påvente av utbetaling av dagpenger. Det vises til konvensjonens artikkel 3. I en eventuell akuttsituasjon vil de imidlertid ha rett til nødhjelp fra NAV. ”

I de fleste tilfeller er dette ingen løsning da det er strenge kriterier for hva det ytes bidrag til, og hvem som har rett på slike bidrag. Slik jeg ser det er det også meget uheldig at de som har en opparbeidet rett på en ytelse fra Nav skal rekrutteres som nye sosialklienter. Hvis både NAV i Norge og et svensk sosialkontor skal engasjeres for at en person skal få penger til livsopphold er dette unødig byråkrati og ekstraarbeid på begge sider av grensen.
Nordisk råd og grensekomiteene har et sterkt fokus på å fjerne grensehindringer. Forskjellsbehandling som får store konsekvenser for de som velger å ta jobb i et annet land enn bostedslandet kan ikke aksepteres og er å anse som et stort hinder som lett kan fjernes. Tap av arbeid gjør at de som rammes får redusert sin inntekt, men de burde slippe å vente på sine rettmessige opparbeide rettigheter. Den lange ventetiden får store negative konsekvenser for alle dem som i månedsvis blir stående uten inntekt noe de mange henvendelsene fra fortvilte arbeidsledige vitner om, og jeg forventer nå at det settes inn nok ressurser slik at utenlandske arbeidere slipper å vente lenger enn sine norske kolleger på dagpenger.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I kjølvannet av de internasjonale nedgangskonjunkturene som begynte i 2008, har Arbeids- og velferdsetaten mottatt svært mange søknader om dagpenger fra borgere i andre EØS-land. Som illustrasjon økte inngangen på dagpenger under permittering med 349 % (fra 731 til 3283 saker) fra 2008 til 2009. Inngangen har holdt seg høyt også i 2010 og inn i 2011.

EØS-borgere med arbeid i Norge opparbeider seg rettigheter til dagpenger som det enten kan søkes om i Norge eller i hjemlandet. Her er det imidlertid nødvendig å skille mellom to forhold:

- Permitterte EØS-borgere som har returnert til sitt hjemland etter å ha arbeidet i Norge, kan ha opparbeidet rettigheter til dagpenger. Disse utbetales av Arbeids- og velferdsetaten i påvente av ny arbeidsstart i Norge.

- EØS-borgere som har arbeidet i Norge og returnert til sitt hjemland etter endelig avsluttet arbeidsforhold i Norge, kan søke om dagpenger i sitt hjemland. For at også arbeidstid i Norge skal tas med i vurdering av søknaden, må søker fremvise en E301 attest som dokumenterer arbeidstid i Norge. Denne blanketten utstedes av Arbeids- og velferdsetaten etter innsamling av informasjon om arbeidsforhold i Norge. Uten denne attesten får ikke søker dagpenger i hjemlandet.

Saksbehandlingstiden på dagpengeområdet var i fjor sommer på om lag 20 uker. I løpet av høsten 2010 ble det iverksatt ulike tiltak. Saksbehandlingstiden varierer noe fra uke til uke, men Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at saksbehandlingstiden nå er redusert til i størrelsesorden 5-6 uker. Det forventes at saksbehandlingstiden vil komme ned på et normalnivå på om lag 3 uker i løpet av våren.

Saksbehandlingstiden for utstedelse av E301 attest er derimot fortsatt svært høy og ligger for øyeblikket på om lag 20 uker, dvs. betydelig over et normalnivå på om lag 3 uker. Denne situasjonen er ikke holdbar. Arbeids- og velferdsdirektøren har informert meg om at tiltak nå iverksettes for å øke produksjonen og dermed redusere saksbehandlingstiden for attest E301. Bemanningen på området er nå styrket, og det arbeides særlig med å bedre informasjonsflyten mot andre deler av Arbeids- og velferdsetaten som ledd i en effektiviseringsprosess. Målet er å redusere saksbehandlingstiden på utstedelse av E301 attester betraktelig i løpet av året. Jeg kommer til å følge utviklingen på dette området nøye framover.