Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:989 (2010-2011)
Innlevert: 01.03.2011
Sendt: 02.03.2011
Besvart: 18.03.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Det vises til Vista Analyses rapport Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran.
Er statsråden enig i rapportens konklusjoner om at slik skogplanting vil kunne binde 120 millioner tonn CO2, og at den samfunnsøkonomiske verdien er mellom 11 og 18 milliarder kroner, og hvordan stiller statsråden seg til spørsmålet om å innføre en ny forskrift under Naturmangfoldloven som vil gjøre planting av utenlandske treslag, herunder sitkagran, vanskelig?

Begrunnelse

Vista Analyse la 16. februar 2011 frem Rapport 2011/03 Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran. Rapporten oppsummerer hovedpunktene slik:

"Store arealer som gror igjen langs kysten kan plantes til med skog, og sitkagran er et aktuelt treslag. Ved siden av å gi skogeierne inntekter vil skogplanting kunne binde betydelige mengder karbon. Vi har undersøkt den samfunnsøkonomiske verdien av disse to momentene. Dersom en planter sitkagran på en million dekar, vil det binde anslagsvis 120 millioner tonn C02. Den samfunnsøkonomiske verdien er mellom 11 og 18 milliarder kroner. En million dekar er en snau prosent av skogarealet i Norge. Analysen tyder på at å plante sitkagran er et ualminnelig effektivt klimavirkemiddel."

Rapporten viser til at Direktoratet for Naturforvaltning har sendt Miljøverndepartementet en tilrådning om innføring av en ny forskrift under Naturmangfoldsloven som vil gjøre det svært vanskelig å plante utenlandske trelsag, herunder sitkagran.
Konkret er man redd for at sitkagranen skal spre seg utover sitt tilmålte areal. Kystskogbruket er uenig i disse påstandene, og peker blant annet på sitkagranens mer enn hundreårige historie i Norge og de erfaringer og undersøkelser som er gjort i våre naboland.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vurderer rapporten fra Vista analyse som et innspill til Regjeringens arbeid med utforming av en ny Stortingsmelding om klimapolitikken som vil bli fremlagt i løpet av 2011. I denne meldingen blir det endelig avgjort hvilke skogtiltak som vil inngå i den nasjonale klimapolitikken. Skogens betydelige muligheter i klimasammenheng er nærmere presentert i Klima og forurensingsdirektoratet sine skograpporter til Klimakur2020 og i St. meld nr. 39 ”Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen”, som et samlet Storting gav sin tilslutning til.

Det er en kjent sak at sitkagran ofte vokser vesentlig bedre enn norske treslag i kyststrøk, og at det er nær sammenheng mellom skogens vekst og skogens evne til CO2 opptak. Karbon utgjør halvparten av tørrvekten i de fleste av våre treslag. Dette er karbon som trærne utelukkende har tatt opp fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Jo bedre vekst, desto høyere CO2 opptak fra atmosfæren; - det kan jeg i hvert fall si meg enig i her og nå! Således er jeg ikke overrasket over de konklusjoner Vista rapporten framlegger.

Uten å ha gått rapportens samfunnsmessige verdier nærmere etter i sømmene, betviler jeg heller ikke at det kan bli høye tall når tømmerverdi og CO2 kvotepris summeres på arealer som er godt egnet for sitkagran. CO2 opptakseffekten ved bruk av sitkagran er nok udiskutabel positiv, men det kan være andre miljøhensyn ved anvendelsen av dette treslaget vi må gjøre nærmere vurdering av.

I tillegg til å vurdere klimaeffekter jobber regjeringen også med å ivareta andre viktige miljøhensyn. Blant annet jobbes det med en egen forskrift om utenlandske treslag under naturmangfoldloven som vil være førende for skogeiers valg av treslag. Under arbeidet med denne forskriften må positive skogbruks- og klimaeffekter avveies mot eventuelle negative bivirkninger i forhold til ulike miljøverdier som biologisk mangfold og annet. Regjeringen arbeider for tiden med å innhente kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre nettopp slike avveininger, og det vil være galt av meg å trekke noen konklusjon på det nåværende tidspunkt.