Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:997 (2010-2011)
Innlevert: 03.03.2011
Sendt: 04.03.2011
Besvart: 14.03.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): En rekke mennesker opplever at de har helseplager på grunn av kvikksølvforgiftning fra amalgamfyllinger i tennene.
Hvilket arbeid pågår for å avdekke om amalgamfyllinger som inneholder kvikksølv gir helseskader, og når kan eventuelt en avklaring om dette forventes?

Begrunnelse

Fra evalueringen av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (Statskonsult 2005) står det blant annet følgende: "Ambisjonen om at tilbudet til enkeltpersoner skal være landsomfattende, har ikke blitt realisert. Det har i alle år vært store regionale forskjeller i utnyttelsen av Bivirkningsgruppens utredningstilbud." Og videre: "I Bivirkningsgruppens oppdrag fra departementet inngår det å studere effekten av utprøvende behandling. En slik studie ble startet opp i 2002. Et tilfeldig utvalg pasienter som tidligere er undersøkt ved Bivirkningsgruppen på grunn av amalgamproblematikk, og som ikke har skiftet ut sine amalgamfyllinger, tilbys utskifting til andre materialer. Målet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet før og etter utskiftingen. I alt 20 pasienter inngår i behandlingsgruppen, den siste pasienten beregnes å bli ferdig med utskiftingen i løpet av våren 2005. Pasientene skal deretter følges opp over fem år. De endelige resultatene skal publiseres i fagtidsskrifter innen odontologi/psykologi/medisin/toksikologi, og det forventes at resultatene vil kunne få betydning for diagnose og behandlingsstrategier innenfor odontologisk/medisinsk praksis i tiden fremover. Framdriften er formelt sett etter planen, men likevel innenfor en normal usikkerhetsmargin for slike prosjekter."
I Norsk Tannlegeforenings Tidende 2007; 117 står artikkelen: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer, Rapport fra Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Der skriver de følgende: "Ingen av de undersøkte 630 pasientene har fått diagnosen kvikksølvforgiftning. Dette medfører ikke at det er utelukket at pasienter med helseplager relatert til amalgamfyllinger kan ha en helsegevinst av å skifte ut amalgamfyllinger. Det finnes per i dag ingen biologisk markør som er vitenskapelig dokumentert, og som kan brukes klinisk for å identifisere individer med en mulig økt følsomhet for toksiske effekter fra amalgam/kvikksølv. Det er derfor ønskelig med verktøy for å kunne gi en vitenskapelig begrunnet anbefaling om amalgamutskiftning når konsentrasjon av kvikksølv i urin er innenfor normalområdet og ingen tegn på kontaktallergi mot amalgamkomponenter er til stede."
I en rapport fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten i 2006, Helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam, framkommer det at det er lite kunnskap om dette både nasjonalt og internasjonalt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Arbeid som skal kunne avdekke om kvikksølv fra amalgamfyllinger gir helseskader, forutsetter en forskningsbasert tilnærming med systematiske kliniske utredninger og behandlinger. Slike forskningsprosjekter skal etter lov om medisinsk og helsefaglig forskning være godkjent av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Pasienter som inngår i slike forskningsprosjekter, må også følges opp over lengre tid etter aktuell behandling. Dette for å kunne avdekke eventuell årsakssammenheng.

I St. meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester, er det redegjort for historikk og status på området bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Som det fremgår av meldingen, anser Regjeringen at hovedutfordringen er å etablere et bredere utrednings- og eventuelt behandlingstilbud til pasienter med generelle diffuse plager, og hvor pasienter, leger eller tannleger mistenker at plagene kan være forårsaket av tannfyllingsmaterialer. Det forutsettes at tilbudet er kunnskapsbasert, dvs. basert på kunnskap som er kommet frem gjennom forskning, enten i Norge eller i andre land. I stortingsmeldingen ble det foreslått å igangsette et samarbeidsforsøk mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten om behandling, som blant annet kan omfatte utskifting av tannfyllinger ved mistanke om bivirkninger.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en beskrivelse av et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av amalgamfyllinger. Forskningsprosjektet tar sikte på å gi helsehjelp til denne pasientgruppen. Videre vil det bli laget et utprøvende behandlingsopplegg for dem som har skiftet ut sine amalgamfyllinger, men som fortsatt ikke har blitt friske. Pasientorganisasjoner har deltatt i denne planprosessen. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. Det skisserte prosjektet vil også undersøke effekten av forskjellige behandlinger ved mistanke om helseplager på grunn av tannbehandlingsmaterialer. Det tas sikte på at prosjektet kan starte i løpet av 2011.

Et slikt faglig bredt forskningsprosjekt med utprøvende behandling vil kunne gi oss viktig kunnskap om hva som kan være riktig helsehjelp til denne pasientgruppen. Resultatene fra et så omfattende prosjekt vil også kunne være nyttige for andre land. Bruken av amalgam som tannfyllingsmateriale er av miljømessige grunner forbudt i både Sverige og Norge, men er fortsatt i bruk i mange andre land. I internasjonal sammenheng er derfor dette et unikt prosjekt, som vil måtte strekke seg over flere år. Jeg kan imidlertid ikke tidfeste når resultatene av forskningsprosjektet kan presenteres.

Representanten er kjent med forskningsprosjektet om utskifting av amalgamfyllinger til Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer i Bergen. Prosjektet innebærer at 20 pasienter som har vært til utredning hos Bivirkningsgruppen har fått skiftet ut amalgamfyllinger med andre tannfyllingsmaterialer. Jeg har fått opplyst fra Bivirkningsgruppen at resultatene fra oppfølging etter tre år er sendt til publisering i internasjonalt tidsskrift. Alle pasienter i forsøksgruppen har vært inne til 5-årskontroll, og resultatene fra denne kontrollen vil bli sammenstilt i et manuskript i løpet av 2011. Resultatene av forsøket vil først være tilgjengelig når manuskriptene er godkjent og publisert.

Jeg håper at de omtalte forskningsprosjektene, så langt det er mulig, kan bidra til å få avdekket eventuell årsakssammenheng mellom helseskader og kvikksølv utskilt fra amalgamfyllinger. Denne kunnskapen kan så legges til grunn for aktuelle endringer av Helsedirektoratets retningslinjer fra 2009 om utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer.