Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:998 (2010-2011)
Innlevert: 03.03.2011
Sendt: 04.03.2011
Besvart: 14.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): 30. mars er det fire år siden Norge signerte FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter. I 2009 ble det antydet at ratifisering av loven skulle skje i 2010, begrunnet med at vergemålsloven først måtte endres.
Denne endringen gjorde stortinget for ett år siden, og kan jeg derfor be statsråden redegjøre for hva som er årsaken til forsinkelsen og hvor saken står i dag?

Begrunnelse

30. mars 2007 var en merkedag for funksjonshemmede i Norge. Som et av de første landene signerte Norge konvensjonen denne dagen. Siden har det vært stille, og siste bulleteng fra regjeringskontorene er at konvensjonen skulle ratifiseres i 2010. Fortsatt har det ikke kommet noen dato for når ratifikasjonen skal behandles i Stortinget.
Til nå har 147 land signert konvensjonen og 98 land ratifisert den, mens 90 land har signert tilleggsprotokollen og 60 har ratifisert tilleggsprotokollen. Jeg mener det er vanskelig å se gode grunner til at Norge fortsatt er avventende med å gi funksjonshemmede like gode menneskerettigheter som alle de landene som allerede har undertegnet.
Mens norske myndigheter har brukt lang tid på å utrede om lovverket vårt strider mot konvensjonen, har Sverige og Danmark allerede ratifisert konvensjonen. Sverige har sammen med Finland og Island også signert tilleggsprotokollen, noe den norske regjeringen så langt har avvist. Tilleggsprotokollen vil gi funksjonshemmede mulighet til å prøve sine rettigheter internasjonalt om man mener nasjonal lovgivning diskriminerer, for eksempel innenfor området varer og tjenester. Ved at tre av de nordiske landene også har signert tilleggsprotokollen, er det nå forventet at Norge også følger opp på dette viktige menneskerettighetsområdet. Varer og tjenester er ikke en del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, mens FN-konvensjonen har bestemmelser om dette.
Når ratifiseringen utsettes fører det til at Norge henger etter i likestillingsarbeidet, og det sender meget uheldige signaler til den norske befolkning, både til arbeidsliv og forvaltningen, i forhold til hvilke holdninger som er akseptable.
Hvis det er slik at Norge har en lov eller praksis som bryter med en sentral menneskerettighetskonvensjon som konvensjonen for funksjonshemmede, så må lovverket og praktiseringen snarest endres så den harmonerer med menneskerettighetene.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Den nye vergemålsloven, som Stortinget vedtok for et år siden, har skapt nødvendig samsvar med artikkel 12 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Utenriksdepartementet, som har ansvaret for å fremme ratifiseringsproposisjoner for Stortinget, legger til grunn at endringer i nasjonal lovgivning som følge av ratifikasjon skal være satt i kraft før ratifikasjon gjennomføres.

I statsbudsjettet for 2011 er det satt av penger til Justisdepartementets arbeid med å forberede den omorganiseringen av vergemålsmyndigheten som er nødvendig for at vergemålsloven skal kunne settes i kraft, men det er foreløpig uavklart når omorganiseringen kan gjennomføres.