Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1012 (2010-2011)
Innlevert: 07.03.2011
Sendt: 08.03.2011
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 15.03.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Hvert år får ca. 9 000 av slagpasientene ulike synsforstyrrelser som følge av sykdomstilfellet. I tillegg mister mange synet av andre årsaker. I følge Norges Blindeforbund får kun en liten andel av disse tilbud om rehabilitering.
Vil statsråden sørge for at det opprettes rehabiliteringstilbud og velfungerende henvisningsrutiner for alle som har behov for synsrehabilitering?

Begrunnelse

Jeg viser til Innst. 15 S (2010-2011) hvor hele Arbeids- og sosialkomiteen slutter seg til følgende merknad:

"Komiteen viser til at om lag 15 000 personer hvert år rammes av slag, og om lag 9 000 av disse får ulike synsforstyrrelser som følge av sykdomstilfellet. Uten velfungerende henvisningsrutiner og rask synsrehabilitering vil svært mange, ifølge Blindeforbundet, ikke klare seg i samfunnet på tilfredsstillende måte. Komiteen ser det derfor som viktig at man får opprettet velfungerende henvisningsrutiner til rehabilitering av synshemmede og synsforstyrrede slagpasienter, slik at alle som har behov for det får rask synsrehabilitering."

I tillegg til slagpasientene er det også mange som mister synet av andre årsaker, og felles for dem alle er at de trenger rask oppfølging og faglig god rehabilitering for at de skal klare å tilpasse seg den nye situasjonen. Grunnen til at merknaden er tatt med er at dagens ordning ikke fungerer.
Blindeforbundet har kompetanse på rehabiliteringsområdet og de bør kunne bidra med sin kunnskap.
De har også ved flere anledninger foreslått at det bør opprettes et synsregister så brukerne kan følges opp på en bedre måte.
Jeg håper at statsråden vil følge opp merknaden da dette vil ha stor betydning for alle de som ikke får nødvendig oppfølging etter et synstap.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Både kommunene, spesialisthelsetjenesten og Statped har ansvar for behandlings- og rehabiliteringstilbudet til blinde og svaksynte. Lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene pålegger kommunene oppgaver og ansvar for forebygging, behandling, rehabilitering og tilrettelegging for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Sosialtjenesteloven gir også ansvar for praktisk opplæring i dagliglivets ferdigheter. Kompetansesentrene på synsområdet i Statped, synspedagogtjenesten i fylkene og hjelpemiddelsentralene utgjør til sammen en viktig del av det offentlige rehabiliteringstilbudet til synshemmede. Folketrygden kan yte stønad i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for bedre funksjonsevne i dagliglivet. Dette gjelder bl.a. kurs ved Norges Blindeforbunds institusjoner.

I Oppdragsdokument 2007 er de regionale helseforetakene pålagt å sørge for relevante tiltak til synshemmede som trenger rehabilitering, herunder informasjonsmateriell, tilrettelagt opplæring og samarbeid mellom aktuelle aktører. Slagrammede med synsproblemer som vedvarer etter sykehusbehandling har rett til rehabilitering på linje med andre. I Oppdragsdokument 2011 er det understreket at rehabiliterings- og habiliteringsarbeidet skal være en integrert del av pasientforløpet hos barn og voksne med ulike sykdommer og skader.

Det er 19 medisinske kvalitetsregistre som har fått status som nasjonale registre. De regionale helseforetakene har opplyst til Helsedirektoratet at arbeidet med å få disse registrene i nasjonal funksjon med landsdekkende registrering, rapportering og analyser fortsatt er krevende. De regionale helseforetakene har derfor anbefalt at prosessen med etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre utsettes inntil det er tilfredsstillende drift ved de eksisterende registrene.