Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1027 (2010-2011)
Innlevert: 09.03.2011
Sendt: 10.03.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 17.03.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil kulturministeren redegjøre for hvorfor den norske stat har takket nei til å overta arven etter fiolinist og komponist Ole Bull som i dag er samlet i et museum i USA?

Begrunnelse

Ole Bull er en av de nordmenn som virkelig har satt kulturelle spor etter seg internasjonalt og var etter manges mening Norges første internasjonale stjerne og uten tvil en av 1800 tallets fremste fiolinister.
Spesielt i USA ble Ole Bull godt mottatt og der fikk han også grunnlagt en norsk koloni. Hans sterke tilknytning til USA medfører at han til og med i dag for mange symboliserer det gode samarbeidet som har vært og er mellom Norge og Amerika også på det kulturelle området.
I 2010 feiret man både i USA og Norge 200 års dagen for fødselen til Ole Bull. Samme år døde en av hans etterkommere Inez Stewart Bull. I sitt testamente hadde hun utpekt den norske stat og delstaten Pennsylvania som arvinger til sitt Ole Bull museum.
I desember 2010 hevdes det i flere presseoppslag at den norske stat har takket nei til denne arven.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Den norske stat ble ved testament utpekt som arving etter Inez Stewart Bull, som døde i februar 2010. Testamentsforvalteren tok kontakt med det norske generalkonsulatet i New York, som igjen kontaktet Utenriksdepartementet (UD). I samråd med UD ble saken overført til mitt departement som forvalter statens arv.

Arven består av en eiendom i Ole Bull State Park, som er innredet som et museum med tilknytning til Ole Bull. I tillegg består arven av gjenstander i museet og fra Inez Stewart Bulls hjem. Inez Stewart Bull har stilt en rekke betingelser for hvordan arven skal forvaltes. Betingelsene er blant annet at museet drives videre som et samarbeid mellom den norske stat og State of Pennsylvania. Det er også gitt detaljerte beskrivelser blant annet angående bemanningen av museet, hvordan disse skal være antrukket, åpningstider og servering til besøkende. Videre er det presisert i testamentet at eiendommen aldri kan selges.

Siden arven omfatter eiendom og gjenstander med tilknytning til Ole Bull tok mitt departement kontakt med Kulturdepartementet for en vurdering av hvorvidt det var av interesse for Kulturdepartementet å motta arven på vegne av staten.

Kulturdepartementet har vært i kontakt med Kunstmuseene i Bergen som vurderte det slik at innholdet i arven har liten museumsfaglig interesse, samtidig som det er stilt betingelser til drift av eiendommen som er vanskelige å oppfylle. Kulturdepartementet konkluderte med at det ikke var interesse for å motta arven på vegne av staten.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at testamentet er bestridt av Inez Bulls slektninger, som ønsker at retten skal finne det ugyldig. Denne rettsprosessen er allerede i gang. Dersom den norske stat skulle ønske å beholde arven, må det engasjeres advokater i USA. Kostnadene knyttet til dette er usikre, men vil antakelig utgjøre et betydelig beløp, da saken er nokså omfattende.

På bakgrunn av Kulturdepartementets vurdering av arven, betingelsene i testamentet og usikkerheten ved å bli involvert i rettsprosessen om testamentets gyldighet, ble generalkonsulatet i New York gitt fullmakt til å frasi seg ethvert krav i boet.