Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1035 (2010-2011)
Innlevert: 10.03.2011
Sendt: 11.03.2011
Besvart: 18.03.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I hvilken utstrekning skriver kommuner ut eiendomsskatt på landbrukseiendommer, og hva vil statsråden gjøre for at kommuner som feilaktig har krevd inn eiendomsskatt frafaller kravet og betaler beløpet tilbake?

Begrunnelse

Jeg har fått tilbakemelding fra gårdbrukere på Sortland om at kommunen skriver ut eiendomsskatt på landbrukseiendommer. Det samme er angivelig skjedd i kommunene Hattfjell, Bø, Lødingen, Andøy og Øksnes.
Landbrukseiendommer er unntatt fra eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens § 5, men kommunen står i disse tilfeller på sitt, noe som medfører mye unødig bryderi for de berørte. Mange har alt feilaktig betalt inn eiendomsskatten.
Jeg ønsker avslutningsvis besvart hvilken adgang kommuner har til å kreve inn eiendomsskatt på enkelte landbrukseiendommer.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det gjeldende regelverket

Jord- og skogbrukseiendom har vært underlagt særlige fritaksregler siden vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975. Opprinnelig hadde kommunestyret adgang til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak for eiendomsskatt for ”Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk.”

Fra 2007 ble eigedomsskattelova endret ved at det ble gitt adgang til utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen, og ikke bare i tettbygde strøk mv. Samtidig ble bestemmelsen om kommunens adgang til å frita jord- og skogbrukseiendom fra eiendomsskatt erstattet med en bestemmelse i eigedomsskattelova § 5 h om obligatorisk fritak for slik eiendom. Fritaket etter denne regelen har i hovedsak samme omfang som etter den tidligere regel. Det stilte spørsmålet antas derfor å gjelde hvor langt dette fritaket rekker, dvs. hvordan det avgrenses, og hvordan ev. feil i praktiseringen av det kan rettes opp.

Avgrensningen av det obligatoriske fritaket for jord- og skogbrukseiendom

Etter ordlyden gjelder fritaket for gårds- og skogbrukseiendom kun eiendommer som ”vert driven” som gårds- eller skogbruk. Dette innebærer et driftskrav innenfor landbruksområdet, men det er uten betydning om driften forestås av eieren selv eller ved bortleie m.v.

Det er kommunen som må avgjøre hvor langt en eiendom ”vert driven som gardsbruk eller skogbruk”,og dermed skal være unntatt fra eiendomsskatt. I Innst. O. nr. 53 (1974-75) side 6 heter det at ”Fleirtalet finn det naturleg at kommunestyret i vurderinga av fritak for slike eigedomar legg vekt på om dei blir halde i hevd ved ein driftsmåte som er i samsvar med det som er vanleg jord- og skogbruksdrift i området.”

For en jordbrukseiendom må det i driftskravet ligge at eiendommen utnyttes til ordinære jordbruksformål som husdyrhold og/eller dyrking av forvekster, korn, poteter, grønnsaker mv. Departementet antar at det i denne vurderingen vil kunne være relevant å legge vekt på om eiendommen er berettiget til driftstilskudd gjennom Statens landbruksforvaltning. Gartneri må være tilknyttet ordinær jordbruksdrift for å kunne komme inn under fritaket, dvs. at selvstendige gartnerier faller utenfor uten hensyn til om det er mat eller blomster som produseres der.

Etter dette vil for eksempel utleie av låven til landbruksformål, for eksempel ved at nabobonden leier lagerplass for sine driftsmidler eller landbruksprodukter, ikke begrense skattefritaket. På den annen side vil utleie av låven eller annen driftsbygning til for eksempel butikklager, i prinsippet kunne medføre eiendomsskatteplikt for denne bygningen. På samme måte vil utleie av areal på en landbrukseiendom til landbruksformål for en annen enn eieren, for eksempel bortforpaktning, være omfattet av jordbruksfritaket, mens bortfeste av areal til formål som ikke er jordbruksrelatert i utgangspunktet vil være eiendomsskattepliktig.

Etter landbruksreglene om konsesjonsplikt og delingsforbud kan også eiendom ute av drift klassifiseres som landbrukseiendom. Det vil derfor forekomme eiendommer med så liten drift at landbruksfritaket i eigedomsskattelova ikke gjelder, uten at eiendommen (foreløpig) har mistet karakter av å være konsesjonspliktig landbrukseiendom med delingsforbud. Terskelen for å falle utenfor landbruksfritaket er da lavere enn terskelen for å falle utenfor de nevnte øvrige deler av regimet for landbrukseiendom. Dette innebærer at eiendomsskatteplikten vil kunne omfatte en del jordbrukseiendommer underlagt konsesjonsplikt og delingsforbud. Motsatt kan arealkrav i dette landbruksregelverket lede til fritak fra konsesjonsplikt m.v., selv om eiendommen fortsatt drives og dermed er fritatt for skatt. Vern av skogareal bringer arealet ut av drift og dermed ut av skattefritaket, men vernereglene (hogstforbud m.v.) vil kunne redusere den skattemessige takseringen av arealet.

Våningshus med passende tomt faller utenfor skattefritaket. Begrunnelsen for avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus, er at boliger bør skattlegges uten hensyn til om bolighuset ligger fritt i kommunen eller om det er knyttet til en landbrukseiendom. Dette argumentet vil etter departementets mening også gjøre seg gjeldende for andre boligeiendommer på en landbrukseiendom, som for eksempel kårboliger og utleiehytter.

Omfanget av utskriving av eiendomsskatt på landbrukseiendom

Ettersom aktivt drevet jord- og skogbrukseiendom er unntatt fra eiendomsskatt, antar jeg at det ikke finnes noen egen registrering av skattlegging av slik eiendom. Av samme grunn foreligger det derfor neppe heller noen statistikk over kommunenes utskriving av eiendomsskatt på slik eiendom. I kommuner med skatteutskriving på boligeiendommer skal våningshus m.v. i landbruket inngå uten behov for spesiell, avvikende registrering. Kommunene vil ved skatteutskrivingen måtte foreta konkrete avgjørelser, også av grensetilfeller på landbruksområdet. Det vil da kunne oppstå uenighet mellom kommunen og noen av eierne. Dette er imidlertid ikke særegent på landbruksområdet. Etter hvert som avgrensningen av landbruksfritaket blir bedre kjent, vil nok antallet uenighetssaker gå ned.

I tilfeller hvor kommunen feilaktig har utskrevet eiendomsskatt på eiendom som drives som jord- eller skogbruk kan skattyter påklage kommunens vedtak, eller eventuelt gå til søksmål..

Når kommunen plikter å betale tilbake uriktig innbetalt eiendomsskatt, skal det svares rente av tilbakebetalingsbeløpet, jf. eiendomsskatteloven § 26 og forskrift 18.12.87 nr. 977.