Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1039 (2010-2011)
Innlevert: 10.03.2011
Sendt: 11.03.2011
Besvart: 17.03.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Mange må skifte yrke på grunn av sykdom som for eksempel allergi mot noe de er i kontakt med på jobb. En som er fagutdannet mister da mulighetene til å praktisere sitt yrke.
Vil vedkommende i en slik situasjon få rett på arbeidsavklaringspenger og et omskoleringstilbud via NAV for å kunne søke en stilling på samme nivå som sin tidligere utdanning, eller må vedkommende i en slik situasjon ta enhver ledig jobb som finnes som for eksempel telefonsalg?

Begrunnelse

Sykdom og allergi gjør at mange må skifte jobb. Jeg har blitt kontaktet av en ung konditor som ble sykemeldt da han er blitt allergisk mot mel, og delvis også mot vann. Han ønsker å omskolere seg til elektriker, og håpet å få mulighet til det mens han mottok arbeidsavklaringspenger. NAV stilte seg negativ til dette da de mente han kunne ta jobb som telefonselger eller som butikkansatt. De mener han ikke lenger skal ha rett på verken sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Mange omskoleres og tar ny utdanning i forbindelse med sykdom, nettopp for at de skal kunne ta en jobb på samme nivået som de tidligere var utdannet. Det virker uklart hvem som skal få rett til omskolering og arbeidsavklaringspenger. De fleste kan ta en telefonselgerjobb eller jobbe i butikk, men de som har tatt en utdanning ønsker selvsagt å kunne ha en jobb de kan tjene tilsvarende på. Det er uansett viktig at tilbudet om omskolering praktiseres likt og at dette ikke varierer fra NAV- kontor til NAV -kontor eller fra person til person. Informasjon bør også være lett tilgjengelig så alle kan se hva de har rett på.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Kravet om nedsatt arbeids- /inntektsevne var ulikt i de tre ytelsene som fra 1. mars 2010 ble erstattet av arbeidsavklaringspenger. Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) at departementet mente at utgangspunktet for en ny ytelse måtte være at alle mottakerne skulle ha det samme inngangsvilkåret. Departementet foreslo at det kravet som tidligere gjaldt for mottakere av rehabiliterings-- og attføringspenger skulle gjelde for hele målgruppen. Stortinget sluttet seg til departementets vurderinger.

Det som er avgjørende for om en fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger er dermed personens mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, og ikke i hvilken grad helsetilstanden er svekket. Personen skal også vurderes i forhold til mulighetene for å få deltidsarbeid og det skal ikke tas hensyn til at arbeidet har lavere status enn det vedkommende har hatt eller at lønnen er lavere, forutsatt at arbeidet lønnes iht. tariff eller sedvane. Dersom personen var i arbeid da han eller hun fikk sykdommen, skaden eller lytet, vil det være naturlig å starte med å vurdere personens evne til å utføre sine nåværende arbeidsoppgaver. En skal imidlertid også vurdere personens muligheter for å få ethvert annet arbeid som vedkommende er i stand til å utføre.

Det at en som følge av sykdom, skade eller lyte ikke lenger er i stand til å tjene like mye som før, er dermed ikke i seg selv tilstrekkelig til at arbeidsevnen anses å være nedsatt. En oljearbeider som ikke lenger kan jobbe på plattform, men som kan utføre tilsvarende arbeid på land, vil for eksempel ikke være i målgruppen for arbeidsavklaringspenger selv om arbeidet på land er vesentlig dårligere lønnet.

Alle som henvender seg til et NAV-kontor og som ønsker eller har behov for bistand for å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering, har rett til å få en arbeidsevnevurdering.

Brukere med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for hvordan de skal komme i arbeid. Arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering av den enkelte brukeren behov og innenfor de bevilgede rammene og iht. de føringene som er gitt i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. og i de årlige tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket må både være nødvendig og hensiktsmessig for at personen skal kunne skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har for øvrig et bredt spekter av virkemidler som kan brukes for å hjelpe folk tilbake i arbeid.

Det er dermed ingen automatikk i at en får finansiert en ny utdanning fra NAV når en ikke lenger kan jobbe innen det en opprinnelig er utdannet for, men etaten kan finansiere nødvendig opplæring når det, etter en konkret vurdering, anses som det mest hensiktsmessige tiltaket for brukeren.