Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1056 (2010-2011)
Innlevert: 14.03.2011
Sendt: 15.03.2011
Besvart: 23.03.2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Det vises til Bergens Tidende 14. mars hvor det kommer frem at NRK stigmatiserer dialekter i ulike retninger. Eksempelvis er bergensdialekten så og si utelukkende brukt på "slemme" karakterer i program for barn. Det er slik jeg ser det, viktig at barn ikke blir eksponert for stigmatiserende karakteristikker gjennom NRKs programmer på denne måten.
Mener statsråden NRK bør tilstrebe en større dialektspredning ved fremstilling av negative/"slemme" karakterer?

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: NRKs bruk av dialekter i den løpende redaksjonelle virksomheten er noe som må overlates til NRKs vurdering.

Spørsmålet antyder nødvendigheten av å styre en angivelig løpsk bruk av dialekter i NRKs barneprogrammer. Jeg har registrert at Fremskrittspartiets representanter også tidligere har engasjert seg sterkt på det man kan kalle detaljnivå når det gjelder NRKs redaksjonelle vurderinger, enten det gjelder flytting av sendetidspunkt for barneprogrammer (Drømmehagen) eller fjerning av programposter (Norsktoppen). Jeg har også merket meg at Fremskrittspartiet har engasjert seg i spørsmålet om hvilke fotballklubber som bør være representert i kamper som sendes på TV. Jeg finner derfor igjen grunn til å minne representanten Korsberg om at både kringkastingsloven og lov om redaksjonell fridom i media legger til grunn at redaktøren skal ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål, og at eieren ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i slike spørsmål. Arbeidsdelingen mellom NRK og staten innebærer i korte trekk at myndighetene legger de overordnede føringene blant annet for NRKs programvirksomhet, mens virksomheten selv gjør de redaksjonelle vurderingene innenfor disse rammene. I den konkrete saken innebærer det at NRK selv må kunne velge hvordan man bruker dialekter til dubbing i barneprogrammer, forutsatt at praksis er i samsvar med vedtektene. NRKs vedtekter inneholder ingen konkrete krav om dialektbruk. Vilkårene om å reflektere det geografiske mangfoldet i Norge, bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur og benytte begge offisielle norske målformer vil likevel kunne gi visse føringer. Det er Medietilsynet som fører tilsyn med NRKs oppfyllelse av vedtektene.

I tilknytning til allmennkringkastingsrapporten for 2009 har NRK rapportert til Medietilsynet at nynorsk og dialekter er prioritert i dubbing av serier for barn. En bevisst og variert bruk av dialekter vil snarere bidra til å slipe bort stereotypier enn å forsterke dem. Jeg ser derfor positivt på at NRK speiler det språklige mangfoldet i Norge og i økende grad tar i bruk dialekter i barneprogrammer.

Jeg tillater meg for øvrig å stille spørsmål ved om premissene representanten Korsberg legger til grunn for sitt spørsmål er basert på etterprøvbare fakta. Eksemplene på angivelig negativ bruk av bergensdialekt er basert på et oppslag i Bergens Tidende. Oppslaget må sies å ha et relativt uformelt preg og utgir seg ikke for å være en grundig undersøkelse. Av oppslaget går det fram at bergenske stemmer har vært benyttet ved dubbing av et bredt spekter av ulike ”karakterer”, blant annet heisekran, hvithai, blekksprut, sjiraffer (3), gorilla (noe usikkert), vikinghøvding, flue, skurken Gorm (fra Kaptein Sabeltannfilmen), Rottenikken (fra Mesterdetektiven Basil Mus), maur, tre sjømonstre samt hest. Den mest nærliggende konklusjonen er følgelig at bergensdialekten primært blir brukt på dyrekarakterer. Basert på dette datagrunnlaget må i alle fall en hypotese om at bergensk bare blir brukt på negative/”slemme” karakterer kunne avvises. Eksemplene på såkalte negative/”slemme” karakterer som er fremhevet er dessuten fra spillefilmer der NRK neppe har hatt noen innflytelse på valg av dialekt. Dette oppslaget gir derfor ikke belegg for å hevde at NRK bidrar til dialektstereotypier.

Jeg har ellers stor tiltro til barns evne til å skille mellom fiksjon og virkelighet. Jeg tror ikke det er noen risiko for at barn for eksempel på grunnlag av en overrepresentasjon av bergensk dialekt blant sjiraffer og sjømonstre på fjernsyn vil slutte at sjømonstre eller sjiraffer i sin alminnelighet kommer fra Bergen. Like lite vil en eventuell overrepresentasjon av gitte dialekter til dubbing av såkalte negative/”slemme” karakterer i barne-tv føre til noen oppfatning om tilsvarende parallell i den virkelige verden.