Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2010-2011)
Innlevert: 15.03.2011
Sendt: 16.03.2011
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 21.03.2011 av justisminister Grete Faremo

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre i forhold til at loven blir brutt i forhold til ventetid på avhør av barn i Bergen, som har vært utsatt for seksuelle overgrep?

Begrunnelse

I BT søndag 13. mars kan en lese om at ventetiden øker for barneavhør. Dette er alvorlig. Ifølge loven skal slike avhør gjennomføres innen 14 dager, men i Bergen har en ikke vært i nærheten av å holde denne fristen. Gjennomsnittlig tidsbruk i saker som gjelder mistanke om seksuelle overgrep økte fra 22 til 32 dager fra 2009 til 2010. For barn som hadde vært vitne til vold økte tidsbruken fra 40 til 60 dager. Forklaringene på den lange ventetiden er ikke klar, men det kan virke som det er flere momenter som påvirker den. Uansett årsak, kan en ikke være bekjent av at man ikke følger et lovverk. Ikke minst den påkjenning det er for de barna det gjelder.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Etterforsking av seksuelle overgrep mot barn er en prioritert oppgave. I den praktiske håndteringen av den enkelte sak er det viktig å sikre bevis samtidig som hensynet til den anmeldtes rettssikkerhet ivaretas. Det er også et viktig hensyn at gjentatte avhør av barn bør unngås.

Forskrift om dommeravhør og observasjon 2. oktober 1998 § 4 fastsetter at avhøret

“skal foretas så fort som mulig og senest innen to uker etter at anmeldelsen av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre særlige grunner tilsier at det foretas senere”.

Den problemstillingen som er tatt opp i spørsmålet, er forelagt Politidirektoratet som etter å ha innhentet opplysninger fra Hordaland politidistrikt uttaler:

“De fleste sakene blir oversendt uten opphold til domstolen som er den instansen som forestår beramming av avhørene. Det skal være dommer, forsvarer, påtalejurist, etterforsker og bistandsadvokat til stede under avhørene. Manglende kapasitet hos politiet er sjelden et problem ved berammelsene.

I enkelte tilfeller oversender ikke politiet saken umiddelbart til domstolen. Dette skyldes etterforskingstaktiske hensyn. Det kan være behov for å innhente ytterligere informasjon eller sikre beviser før det er hensiktsmessig med et avhør. I disse sakene skal gjentatte avhør så vidt mulig unngås. Slik situasjonen er i dag får siktede/mistenkte kunnskap om forestående dommeravhør, og har derigjennom mulighet til å kunne påvirke den som skal avhøres, eventuelt fjerne bevis…”.

Som denne orienteringen viser, vil hensynet til å gjennomføre en best mulig etterforsking i en del tilfeller nødvendiggjøre at dommeravhøret finner sted litt senere enn hva dommeravhørsforskriften forutsetter som en hovedregel. Utformingen av forskriften viser imidlertid at dette var en problemstilling man var klar over da reglene ble fastsatt.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede og fremme forslag til endringer. Av naturlige grunner kan det vanskelig sies noe nærmere om eventuelle endringer før arbeidsgruppens forslag foreligger og denne er nærmere vurdert.