Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1065 (2010-2011)
Innlevert: 15.03.2011
Sendt: 16.03.2011
Besvart: 24.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): På hvilken måte vil statsråden ta tak i utfordringene knyttet til tilfeller hvor barnevernsbarn ruser seg på institusjonene, samtidig som ansatte sliter med begrensede muligheter til å avdekke slike forhold gjennom ransakinger og liknende?

Begrunnelse

Barn under barnevernets omsorg er blant våre aller svakeste, og trenger beskyttelse deretter. I Bergens Tidende 4. og 5. mars d.å. kan en lese om utfordringene ved barnevernsinstitusjonen Boenheten AS, hvor det er avdekket dyrking av cannabis og rusmisbruk ved institusjonen. Politiet har i denne situasjonen stilt seg spørrende til hva slags rutiner barnevernsinstitusjoner har både i forhold til selvstendig oppklaring av slike forhold, hvordan de håndhever sitt ansvar for barns helse og sikkerhet, og ikke minst når rapportering til politiet finner sted.
En annen årsak til at det er betimelig med dette spørsmålet nå er en tidligere ansatt i barnevernet går ut i BT i forbindelse med avsløringen, og beretter om hvordan dette på langt nær er noe enkeltstående tilfelle. Tvert imot er påstanden fra hennes side at den blandingen av persontyper som forekommer i barnevernsinstitusjoner fører til at disse blir opplæringsanstalter i rusmisbruk, og uten å ta aktiv stilling til denne påstanden gir den grunn til bekymring og til å stille spørsmål ved hvordan barnevernet både generelt etter loven skal håndtere - men også i konkrete tilfeller som dette faktisk har håndtert - slike saker til barnets beste.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Barneverninstitusjoner har ansvaret for at barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon får forsvarlig omsorg og behandling under oppholdet. Å gripe inn overfor ungdom som ruser seg på institusjonen vil være en del av institusjonens ansvar.

I barnevernloven § 5-9 og Forskrift om rettigheter og bruk av tvang på barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) er det gitt bestemmelser som ivaretar den enkelte beboers personlige integritet og rettsikkerhet under institusjonsoppholdet. Forskriften inneholder videre bestemmelser om hvilke tvangstiltak institusjonen kan benytte.

Dersom institusjonen har begrunnet mistanke om at en ungdom oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander, åpner rettighetsforskriften for at det kan foretas ransaking av beboerens rom og eiendeler. Det kan også foretas kroppsvisitasjon av ungdommen. Videre kan institusjonen kontrollere post som kommer inn til beboeren. Slike tiltak er integritetskrenkende og kan ikke skje rutinemessig eller vilkårlig. Den nærmere vurderingen i det enkelte tilfellet må skje konkret, og baseres på skjønn.

Institusjonen har også adgang til å beslaglegge, tilintetgjøre eller overlevere til politiet rusmidler og farlige gjenstander, som for eksempel blir funnet ved kroppsvisitasjon eller ransaking. Ulovlige rusmidler og gjenstander skal overleveres til politiet. Institusjonen har adgang til å videreformidle opplysninger til politiet der det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Institusjonen har etter gjeldende regelverk mulighet for å gripe inn overfor beboere som oppbevarer rusmidler.

Jeg vil likevel vise til at departementet høsten 2010 sendte forslag til revidert rettighetsforskrift på bred høring. I høringsnotatet er det satt et særlig fokus på institusjonens plikt til å gi barn og ungdom god og forsvarlig omsorg. Departementet foreslo ikke i særlig grad å utvide adgangen til å bruke tvang, da det allerede finnes hjemler som dekker aktuelle situasjoner. Men departementet så et klart behov for å tydeliggjøre den adgang til bruk av tvang som allerede eksisterer. Departementet gjennomgår nå høringsinstansenes innspill. Hovedinntrykket er at svært mange høringsinstanser er positive til departementets gjennomgang av forskriften, og at de i hovedsak støtter hovedinnretningen i forslaget.

Det er svært viktig at de ansatte i institusjonen har god kunnskap om regelverket og at de er bevisst sitt ansvar og utøver nødvendig skjønn på en god faglig og etisk måte. For at ansatte skal være godt nok rustet til å ivareta sitt ansvar, herunder foreta vanskelige avveininger og gode faglige vurderinger, er opplæring en forutsetning. Jeg vil i den forbindelse vise til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er opptatt av å sikre at alle ansatte får opplæring i rettighetsforskriften. Det holdes jevnlige kurs i rettighetsforskriften for ansatte på barneverninstitusjoner.

I forbindelse med revidering av rettighetsforskriften er Bufetat i gang med å revidere og utvide eksisterende kurs i forskriften. Kurset oppdateres med metodekunnskap og læringsteori for å fremme alternativ atferd, redusere rømninger og rusbruk. Dette er en del av en større innsats for å bedre ansattes kunnskap om rus og håndtering av ungdom med rusproblemer i institusjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en handlingsplan for rusarbeidet i Bufetat 2010-2011. I denne planen fremgår det at det skal utvikles et kurs for ansatte på barneverninstitusjoner om ungdom og rus. En slik kurspakke har blitt distribuert til alle barneverninstitusjoner i starten av 2011. Alle institusjonsledere er blitt pålagt å gjennomføre kurset for sine ansatte. På bak grunn av handlingsplanen har det også blitt opprettet to barneverninstitusjoner, med 3-5 rusbehandlingsplasser for aldergruppen 13 – 18 år. Institusjonene skal være klare til å ta i mot barn i løpet av 2011.

I tillegg til å revidere rettighetsforskriften, vil departementet også gi ut et revidert rundskriv til forskriften. De presiseringer og den tydeliggjøring av regelverket som nå gjøres, samt de kurs som Bufetat holder om rettighetsforskriften, vil være et viktig virkemiddel for å øke de institusjonsansattes kunnskap om hvilke rettigheter barn og unge har. Videre vil det kunne øke de ansattes kunnskap om hvilke begrensninger som regelverket åpner for der dette er nødvendig ut fra det enkelte barns beste.

Jeg vil i denne forbindelse også vise til at det i Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner (kvalitetsforskriften) er stilt generelle krav til barneverninstitusjonene. Institusjonen skal blant annet ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. De metoder som anvendes ved institusjonens skal være faglig og etisk forsvarlige, tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting og være forankret i allment anerkjent fagteori. Det stilles også krav til institusjonens bemanning og de ansattes kompetanse. Det må kunne legges til grunn at institusjonen både har personale og metoder som kan håndtere vanskelige situasjoner, innenfor de rammer regelverket setter.

I sin begrunnelse for spørsmålet omtaler representanten en påstand om ”at blandingen av persontyper som forekommer i barnevernsinstitusjoner fører til at disse blir opplæringsanstalter i rusmisbruk”. Det er godt dokumentert gjennom både norske og internasjonale studier at det er en stor fare for at institusjonsopphold fører til negativ utvikling gjennom at ungdommer lærer negativ atferd av hverandre. Dette er en problemstilling Bufdir har tatt fatt i. Direktoratet nedsatte en arbeidsgruppe som i 2010 blant annet foreslo at institusjoner skal differensieres i større grad enn i dag. En slik differensiering vil kunne hindre smitte av negativ atferd og vil bidra til at barn og unge plassert på institusjon får et bedre målrettet tilbud tilpasset det enkelte barns behov. Arbeidsgruppen uttaler videre at dersom institusjoner skal ta i mot flere målgrupper, må de dokumentere en organisering som gjør at ungdommer fra ulike målgrupper ikke har kontakt med hverandre. Bufdir arbeider nå med oppfølging av rapporten. Noen av forslagene fra arbeidsgruppen vil bli innarbeidet i direktoratets disponeringsbrev til regionene for 2011. Andre forslag vil bli diskutert med kommunene og andre aktuelle samarbeidspartnere.