Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1077 (2010-2011)
Innlevert: 16.03.2011
Sendt: 17.03.2011
Besvart: 24.03.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): I 2009 gikk 9300 gårdbrukere med underskudd i sin næring, nemlig jordbruk. Gjennomsnittlig var underskuddet kr. 89 000,-.
Det er sikkert flere årsaker til at så mange gikk med underskudd, men viser ikke dette at den landbrukspolitikken som føres gir bonden for få muligheter til å lykkes?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er korrekt at det kan være mange årsaker til at et skatteregnskap hos en næringsdrivende viser underskudd. Det er generelt betydelig usikkerhet knyttet til å trekke klare konklusjoner om inntekter i jordbruket basert på skattedata på personnivå. Det skyldes både at jordbruksfamiliene med enkeltpersonforetak kan dele næringsinntekt mellom seg, og at mange selvstendig næringsdrivende kan drive skattetilpasning av næringsinntekt.

I den statistikken SSB presenterer er alle som har næringsinntekt fra jordbruk tatt med, alt fra hobbypreget virksomhet til store foretak. Det vil si at også personer med liten næringsinntekt fra jordbruk, men med høye inntekter fra lønn eller annen virksomhet er med. Det er ikke uvanlig at en del av disse velger å tilpasse seg med forholdsvis høye kapitalkostnader og lavt arbeidsvederlag.

Brukskategorier som nylig har gjennomført store investeringer vil også kunne komme ut med lavt skattemessig resultat de første årene. For inntektsåret 2009 slår det også ut i statistikken at dette var et år med unormalt lave kornavlinger, bl.a. som følge av vanskelige innhøstingsforhold.

Skattedata er ikke så godt egnet til å vurdere hvor vellykket næringspolitikken for jordbruket er. Materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket, som benyttes som grunnlag for jordbruksforhandlingene, er bedre egnet til å vurdere politikkens innvirkning på inntektsutviklingen. Det materialet viser at den rød-grønne regjeringen har gitt jordbruket et inntektsløft siden 2006, etter flere år med svak inntektsutvikling før det.

Jeg vil her vise til at Fremskrittspartiet så seint som i budsjettet for 2011 har foreslått å kutte jordbruksavtalen med 7,7 milliarder kroner. Det innebærer et kutt i vederlag til arbeid og egenkapital for jordbruket på ca. 140 000 kroner per årsverk på ett enkelt år.

I regjeringsplattformen sier regjeringen at vi skal videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket. Vi har levert betydelig på dette området hvert år, men jeg skulle gjerne oppnådd enda bedre resultater.

At det nå er en representant fra FrP som uttrykker bekymring for inntektsnivået i jordbruket, er et positivt signal som gir meg forhåpninger om mer støtte i arbeidet med å utvikle inntekts- og velferdspolitikken for jordbruket.