Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1078 (2010-2011) Innlevert: 16.03.2011 Sendt: 17.03.2011 Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren Besvart: 23.03.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Per Roar Bredvold (FrP): Mange navn på gårdsbruk som er ryddet etter år 1900 står i fare for å forsvinne når det innføres nye veiadresser rundt omkring i landet. Gårdsnavn er viktig av flere årsaker.Hva vil statstråden bidra med for at gårdsnavn skal bestå?
Erik Solheim: Bruksnavn og andre stedsnavn er en viktig del av kulturarven. En levende muntlig tradisjon er viktig for å holde navnene i hevd. Men også andre tiltak er viktige for å støtte opp under tradisjonen. Stedsnavn blir i dag derfor dokumentert og registrert av Statens kartverk i Sentralt stedsnavnregister. Registreringene skjer etter reglene i lov om stadnamn, og er i stor grad basert på lokalt initiativ. Navnene i registeret blir gjort kjent bl.a. ved hjelp av tradisjonelle papirkart, nye elektroniske kart og Internett. Når det gjelder bruksnavn, åpner forskrift til den nye matrikkelloven som ble satt i kraft fra 1. januar 2010, dessuten for at bruksnavn som geografisk og språklig faller sammen med et nedarvet stedsnavn, kan inngå i eiendommens offisielle adresse sammen med veiadressen. I praksis vil det kunne være aktuelt for de aller fleste gårdsbruk fra før 1900.Mange gårds- og bruksnavn inngår også i veinavnet, og får bred bruk på den måten. Det gjelder gamle gårder så vel som nyrydningsbruk fra moderne tid. Det er kommunen som fastsetter veinavn. Mitt inntrykk er at mange kommuner gjør et grundig arbeid for å velge ut gode veinavn basert på lokale tradisjoner.På bakgrunn av en henvendelse fra Østre Nes bygdekvinnelag, Nes Landbrukslag og Raumnes historielag, har Miljøverndepartementet nettopp bedt Statens kartverk vurdere om også gårdsbruk opprettet utover på 1900-tallet bør kunne få tilordnet bruksnavnet som offisielt adressetilleggsnavn, dersom bruken av navnet i praksis kan sidestilles med bruksnavn som språklig og geografisk faller sammen med et nedarvet stedsnavn. Det vil kunne gjelde både bureisningsbruk og tidligere husmannsplasser.Jeg vil følge opp saken når vurderingen til Statens kartverk foreligger.