Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1092 (2010-2011)
Innlevert: 21.03.2011
Sendt: 21.03.2011
Besvart: 25.03.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av en kvinne (60) som ble skadet, og fikk ødelagt ryggen på sin arbeidsplass, i april 2006. Kvinnen har kommet i en meget vanskelig økonomisk situasjon som skyldes at hun verken har fått utbetalt erstatning eller innvilget uføretrygd. Bakgrunnen for at uføretrygd ikke ble innvilget skyldes at arbeidsavklaring ikke er utprøvd. Men Nav har aldri tilbudt kvinnen dette.
Vil statsråden legge til rette for at man i slike tilfeller kan få vurdert hele sin sak på nytt hos et annet Nav-kontor?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet av en kvinne (60). Kvinnen er utdannet anestisykepleier, og har jobbet som sykepleier i hele sitt voksne liv. I april 2006 fikk hun ødelagt ryggen på sin arbeidsplass. Dette ble starten på et liv som gikk fra vanskelig til det håpløse. I desember 2006 gjorde Nav vedtak der man godkjente yrkesskaden. Hun fikk utbetalt et mindre beløp i menerstatning.
Kvinnen er glad i å arbeide, og har hatt et ønske om å arbeide så lenge mulig. Men etter at skaden inntraff har dette ønsket vist seg å være vanskelig å få realisert. I tillegg til å være ansatt i det offentlige hadde kvinnen også hatt en privat praksis. Selve skaden inntraff da hun var på jobb for sin arbeidsgiver som var det offentlige.
I oktober 2009 fikk hun avslag på uføretrygd. Dette ble begrunnet med at arbeidsutprøving ikke var forsøkt. Det er her viktig å understreke at Nav ikke har gitt vedkommende et eneste arbeidsutprøvingstiltak fra 2007 og frem til i dag, men avslår altså uføretrygden på grunn av at slik utprøving ikke er forsøkt. Selv om både Nav og fastlegen var enige om, per mai 2008, at hun skulle forsøke å jobbe i egen virksomhet så mye som hun klarte ut fra helsetilstanden. Men dette ble aldri godkjent som arbeidsutprøving fra Nav sin side.
Det kan også nevnes at kvinnen har en pågående erstatningssak med KLP. Saken var oppe i Oslo Tingrett i desember 2010. Dommen ga kvinnen medhold i at det var en årsakssammenheng mellom yrkesskaden og helseplagene. KLP ble dømt til å utbetale erstatning. Denne summen skulle være utbetalt til vedkommende i januar 2011. Vedkommende har ikke fått utbetalt pengene da dommen er anket.
Kvinnen har kommet opp i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Fra et liv der hun deltok for fult i arbeidslivet og var en positiv bidragsyter til samfunnet, til et liv der hun har stanget hode mot veggen i det offentlige hjelpeapparatet, og ført henne inn i en tilværelse der hun har store problemer med å betale sine faste utgifter.
Undertegnede synes det virker uforståelig at Nav avslår en søknad om uførepensjon med begrunnelsen om at arbeidsavklaring ikke er forsøkt, når det samme Nav kontoret aldri har gitt vedkommende et tilbud om slik avklaring.
Undertegnede har forståelse for at mennesker som er i en vanskelig tilværelse, og opplever at situasjonen går fra vondt til verre etter å ha vært i kontakt med Nav, mister tillit til velferdsetaten. Dette er en situasjon man ikke er tjent med. Det vil være helt avgjørende at Nav møter sine brukere med respekt og yter den hjelp vedkommende har krav på.
Et annet forhold er at kvinnen har opplevd ved flere anledninger at hennes sakspapirer har blitt på avveie. Dette, samt den totale situasjonen, har ført til et meget anstrengt forhold mellom Nav og brukeren. Etter undertegnedes oppfatning burde man i, helt spesielle tilfeller, fått en rett til å byttet Nav kontor, og da i et annet fylke enn det som vedkommende bor i.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeids- og velferdsetaten skal yte god service overfor brukerne. Før krav om uførepensjon fremsettes, skal bruker få informasjon og veiledning om hvorvidt uførepensjon er rett ytelse eller om det er andre ytelser eller tiltak som bør forsøkes. Det kan, ut fra opplysningene som er gitt, se ut som veiledningen av bruker kan ha sviktet i det tilfelle representanten beskriver.
Jeg har ikke mulighet til å uttale meg om hva som har skjedd i denne særskilte saken som det her refereres til, men jeg har innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om praksis i denne type saker. Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at arbeidsevnen er bedret. Unntak fra dette gjelder dersom åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige. Dette følger av folketrygdloven § 12-5.
Representanten spør om jeg vil legge til rette for at man i spesielle tilfeller kan få vurdert hele sin sak på nytt ved et annet Nav-kontor. Slik jeg ser det, må hovedpoenget for brukeren være å få hjelp til å få avklart sin arbeidsevne, slik at hun enten kommer i arbeid eller får underbygget sitt krav om uførepensjon. Ved å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak vil kvinnen kunne vise til at det foreligger nye omstendigheter som kan tilsi at saken skal behandles på nytt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at i særlige tilfeller der forholdet mellom bruker og det lokale Nav-kontoret oppleves som fastlåst, vil Nav Fylke normalt vurdere om det er hensiktsmessig at bruker får bytte til et annet Nav-kontor i fylket. Dersom bruker ønsker å bytte til et Nav-kontor utenfor det fylket vedkommende bor i, må dette i så fall avtales nærmere mellom de to fylkene som er involvert.
Etter min vurdering er dette en hensiktsmessig måte å håndtere slike saker på, og det er følgelig ikke behov for at jeg gir noen særskilte føringer om dette overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet.