Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1083 (2010-2011)
Innlevert: 17.03.2011
Sendt: 18.03.2011
Besvart: 25.03.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det nye takseringssystemet for boliger vil endre ligningsverdiene for mange boligeiere. Det har vært mye spekulasjon rundt andelen boliger som vil få ligningsverdier som ligger høyere enn sikkerhetsventilen på 30 % av markedsverdien. Nå sendes selvangivelsene ut.
Hvor mange boliger antas å få for høy takst fra Skatteetaten, hvor mange antas å klage på ligningen og hvordan vil Skatteetaten håndtere klagene?

Begrunnelse

Forbrukerrådet har tidligere anslått at så mange som 400 000 eneboligeiere og 100 000 eiere av blokkleiligheter kan ha rett til å klage på verdsettelsen av egen bolig, fordi ligningsverdien etter Skatteetatens modell vil overstige 30 % av markedsverdien. En klage er for mange en belastning i seg selv, og alle vil heller ikke ta den økonomiske belastningen med å fremskaffe ny takst, men et stort antall saker må likevel påregnes. Det er interessant å vite andelen skattytere som får for høye formuesverdier som faktisk klager og kostnadene knyttet til å behandle de klagene som kommer.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Inntektsåret 2010 er første året skattyter får fastsatt ny ligningsverdi etter det nye systemet for formuesverdsetting av bolig. Fastsatt ligningsverdi i forhåndsutfylte selvangivelser bygger bl.a. på innrapporterte opplysninger fra boligeiere høsten 2010. Disse opplysningene gjelder boligtype, areal og byggeår. Skattyter må selv sjekke at opplysningene i den forhåndsutfylte selvangivelse er korrekte. Hvis opplysninger mangler eller er uriktige, må korrekte opplysninger gis ved innsendingen av selvangivelsen.

Dersom ligningsverdien overstiger 30 prosent av markedsverdien for primærbolig (60 prosent for sekundærbolig), kan skattyter kreve at ligningsverdien settes ned til 30 prosent (60 prosent for sekundærbolig). Da det forventes at en del skattytere vil kreve nedsettelse av forhåndsutfylt ligningsverdi som følge av den nye verdsettingsmetoden, kan krav om nedsettelse gjøres ved å krysse av i eget felt og ved å oppgi markedsverdien skattyteren kan dokumentere i selvangivelsen. Dokumentasjonen skal ikke sendes inn sammen med selvangivelsen, men kun på forespørsel fra skatteetaten.

For å unngå at det må gjøres endringer hvert år som følge av at systemet gir for høy ligningsverdi, skal nedsettelsen gjelde 5 år fram i tid før det kreves ny dokumentasjon. I femårsperioden skal ligningsverdien følge sjablonmetoden, men med en forholdsmessig reduksjon av kvadratmetersatsen. For eksempel vil en boligeiendom som er dokumenter å få fem prosent for høy ligningsverdi etter sjablonen, få justert ned den årlige kvadratmetersatsen med like mange prosentpoeng. Etter utløpet av femårsperioden fastsettes ligningsverdien på nytt etter sjablonmodellen, som betyr at skattyter må gjøre endringer i selvangivelsen eller klage på nytt dersom vedkommende mener at ligningsverdien som følge av sjablonmodellen fortsatt overstiger sikkerhetsventilen.

Da forslaget til nytt verdsettingssystem ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, ble det anslått at 33 pst. og 18 pst. av hhv. eneboligene og leilighetene kunne få ligningsverdier over sikkerhetsventilen for primærbolig. I ettertid er datagrunnlaget oppdatert og verdsettingsmodellen noe forbedret. Statistisk sentralbyrå anslår på usikkert grunnlag at 23 pst. av eneboligene, 14 pst. av småhusene og 15 pst. av leilighetene vil havne over sikkerhetsventilen for primærbolig. For alle boligtypene sett under ett anslår Statistisk sentralbyrå at om lag 17 pst. av boligene vil havne over sikkerhetsventilen for primærbolig.

Ut fra omsetningsstatistikk fra perioden 2004-2007 anslår Statistisk sentralbyrå at om lag 18 pst. av omsatte selveierboliger hadde en ligningsverdi høyere enn 30 pst. av omsetningsverdien i denne perioden. Her er det tatt hensyn til eventuell bruk av sikkerhetsventilen hos boligeier. At mange boliger fra før har ligningsverdier over sikkerhetsventilen kan skyldes at boligens eier ikke er i formuesskatteposisjon og dermed ikke har funnet det formålstjenlig å klage. Basert på disse anslagene er det ikke opplagt at vesentlig flere primærboliger vil få tildelt en ligningsverdi over sikkerhetsventilen. Det er også usikkert om eventuelle nye boliger med ligningsverdi over sikkerhetsventilen vil være eid av skattytere i formuesskatteposisjon. Departementet antar at det også med det nye verdsettingssystemet vil ha mye å si for klagemengden om boligeierne er i formuesskatteposisjon eller ikke. Regjeringen har økt bunnfradraget i formuesskatten markant siden 2005, og derfor betaler færre formuesskatt nå enn tidligere (om lag 500 000 færre personer i 2010 enn i 2005). Dette bidrar isolert sett til å dempe bruken av sikkerhetsventilen.

Det er anslått at 300 000 vil ha grunnlag for å benytte seg av sikkerhetsventilen. Skatteetaten har lagt til rette for at dette skal håndteres effektivt i likningsløpet, og det antas at de fleste endringer tas da og dermed ikke vil føre til spesielt økt klagemengde etter endelig ligning. Også boligeiere som ikke er i formueskatteposisjon kan tenkes å benytte seg av sikkerhetsventilen, siden et forholdsmessig fradrag vil gjelde i 5 år fremover. Det er dermed usikkerhet knyttet til både hvor mange som vil komme med ny påstand på selvangivelsen, hvor mange som vil sende med dokumentasjon og kommentarer, samt hvor ressurskrevende sakene vil bli. Det er anslått ekstra kostnader for skatteetaten på om lag 10 mill. kroner for å håndtere bruk av sikkerhetsventilen i 2011.